Planet

jeg trodde V var en av de få som holdt ut lenger enn 7 på nyttprsaften!!
Men neida, her sitter jeg igjen p har lyst å feste an mer.. At jeg er fra en annen planet er nesten bevist!

Godt nytt år

Av og til skjønner jeg bare ikke noe som helst.
X-dama ringer meg sjeldent og når hu først gjør det er det for å mase om han fyren som bor hos henne men som ikke vil bli sammen med henne. Jeg ønsker faktisk de blir sammen så jeg slipper å høre på maset hennes. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er kommet over henne og er fast bestemt på at det aldri blir meg og henne. Dette veit sikkert ikke hu, for hun spør ikke hvordan det går med meg og da trenger jeg heller ikke å innformere henne om det..
Jeg har blitt kjent med ei veldig grei jente som bor i nærheten, hun veit ikke alt om meg ennå men tenkte å si det når vi treffes etter nyttår. Så får det briste eller bære, jeg orker ikke å bekymre meg om fremtiden. Livet skal ikke begripes, det skal gripes...

Så var det denne eller disse bostedene mine da, bor hos mamma og i min gamle leilighet som ei venn av meg har tatt over. Det skjedde jo pga at jeg fikk et plutselig innfall i min sorgperiode om å spare penger for å flytte til Oslo for å bli sammen med X-dama igjen, men jeg ser at den planen er ute av bildet og jeg har ingen fast sted å bo.. Penger får jeg spart, så får jeg heller skaffe meg noe neste år... Kjekt å bli vartet opp litt også..

Det er snart 2010 (vanskelig å skrive det , jeg trykker alltid inn to nuller etter 2-tallet)
20010 :-p Tiden gikk jammen fort....

I 2010 skal jeg:
1. trene fast
2. ta livet som det kommer
3. slutte å røyke
4. opereres
5. ??? P?u?l?e? ???
:-p

Skal på Tom McRea konsert i mars, det gleder jeg meg veldig til. Han har støttet meg gjennom denne harde tiden med sine fantastiske tekster....

I can live with my regrets
Still raise a smile, still raise my head
And a stranger God can be so cruel
And a holy fool is still a fool

Jeg har opplevd en del nå......

Jeg har opplevd en del nå......
Har tatt et skritt videre og utnyttet et menneske for sex...
Joda..... jeg er en drittsekk, men det er godt for meg å faktisk ikke elske alle..
Jeg har innsett at jeg må være med meg selv litt før jeg kan bli i lag med noen andre...
Lykken er ikke i en annen, lykken er inni en selv....
Så nå er det en berg og dal-bane inni meg med hjertesorg, hat og oppgitthet...
Jeg ser frem til operasjonen til høsten, men gruer meg på tanken å ligge der alene uten besøk, men jeg burde vært vandt med det til nå... Jeg fortjener dette, har ikke vært en engel hele livet for å si det sånn ....


Standing alone with no direction
How did I fall so far behind?
Why Am I searching for perfection?
Knowing it's something I won't find

Forsvinne

................................................................................................................

pay

Im paying to get you away so its no excuse

Sex

Ja nå er det ikke lenge til jeg får besøk av hu fra Modum..
Jeg gleder og gruer meg, men satser på det blir bra.
Hun er i hvertfall villig til å gjøre ting med meg helt uten klær og det vil jeg ta som et kompliment. Men det blir første gangen min og jeg føler meg som en 15 åring som skal ha sex for første gang.. Jeg tror og håper det ender godt.... Jeg ser det at når mine forige damer ikke var villig til å gjøre det så sier jo det seg selv at de umulig kan ha elsket hele meg egentlig.
Men skjønner dem på en måte også, men likavel....

Ro i sjelen

Ja, tiden leger alle sår... Jeg tror faktisk jeg har klart å ta det store steget!
Jeg snakker med ei jente på nettet, hu skal komme hit neste uke... Så får jeg se derifra..
Hu bor på østlandet hu og selvfølgelig... Jeg skal i hvertafall ta det med ro, ikke gå inn i noe forhold med det første.... Eg vil at det skal være den rette denne gangen, vil bare slappe av i sjelen....

Hjertet og hodet er ikke enig

Nå skal jeg snart på jobb etter en uke med å være syk. Jeg kjenner at jeg er no ennå ikke frisk, men sykemeldingen går ut i dag så jeg må på jobb. Det er bare to dager til helg da, så jeg klager ikke. I går klarte jeg å la vær å svare xn på mobilen, jeg er stolt over meg selv. I dag fikk jeg ny mld der det stod: God morgen gutten. Hvordan går det med deg? Blitt noe bedre? Savner deg jeg... Ahh hjertet mitt sier ååh åhåh svar svar; se hun skrev at hun savna deg, hun er glad i deg ennå, hun liker deg, kanskje det er håp!! Hodet mitt sier; Ikke faen at hun skal komme her å vri følelsene mine rundt på den måten, enten skal vi ha lite kontakt, eller skal vi ha kose-kontakt. Kjekt hun spør hvordan jeg har det, men det at hun savner meg (når jeg ikke får lov å komme på besøk) er bare frekt å si.. Det øker bare smerten ennå mer... Argh... !!

Jeg har et godt øye til ei her på nettet, og jeg håper det kan bli noe mellom oss.
Da vil ikke jeg ødelegge det med å gå tilbake til xn igjen. Skal bruke min flybillett til å treffe hu fra nettet i stedetfor! Jeg vet jeg burde få meg ei dame i Bergen, men de vil jo aldri ha meg.

Alle har sine svin på skogen

Jeg hadde en plan om en bok, begynte på den, men det er for mye drit.
Jeg kan gjerne skrive en historie som en oppsummering, men lar heller sanhetten ligge til de som vet det. Alle har sine svin på skogen, jeg har ingen plikt å fortelle verden om dem.
Jeg har valgt å bare ta meg med dit veien fører meg, jeg skal unngå så mye kontakt med henne og prøve å være den jeg var, den positive meg... Ellers vil jeg drukne meg i meg selv og det er ikke godt for noen.. Jeg vet jeg sliter, skulle ønske det ikke var sånn. Det er bare så vanskelig når jeg vet at etter operasjonen så har jeg ingen mål lenger, mest sansynlig ingen dame heller.
Jeg la meg ut helt ærlig på en datingside, men uten noe særlig respons tok jeg vekk det som stod om at jeg er transkjønnet. Og da fikk gutten svar ja.... *oppgitt* Leser på forumer at det er mange som sier dem ikke hadde hatt sex med en de fant ut hadde et annet kjønnsorgan enn identiteten.. De er bare blåst i hodet... Men på en annen side har jeg ikke vist meg naken for noen av de jeg har vært i lag med, vi hadde sex men ikke helt på den måten de forestiller seg når noen stiller dem det spørsmålet. Så det finnes jo mulighet for meg og, men da må jeg la være å fortelle dem om hvem jeg egentlig er i begynnelsen og jeg vil ikke "lure", "lyge" osv, trodde jeg var ferdig med det... Er så lett å løpe tilbake til henne om hun står der med armene åpne en dag... Men jeg vil ikke, jeg tør ikke og hun fortjener meg ikke. Det er jeg som endte opp med å føle meg lurt og utnyttet tilslutt.. Kanskje livet blir lettere med en mikropikk og baller enn ingenting... Får bare satse på det....

30.mai 2006

Ja, det var det jeg trodde! At dette kjærlighetspisset har bringt meg til meg selv igjen der jeg er den jeg var en gang for noen år siden. Det var da jeg traff henne og dette forsvant, det er sånn jeg har følt det nå. Ser tilbake på noen gamle skriverier jeg har lagret på dataen;

30.mai 2006
Koffor skal jeg gidde å være tilstede når ingen innser at jeg er her??? Har vel ikke bidratt så mye selv og kan vel ikke forvente at folk skal løpe ned dørene her. Men, det er likevel noen av mine behov som aldri blir tilfredstilt, nei jeg snakker ikke om noe dirty no ' ferdig med det'
Lurer foresten på om eg er "normal" eller om det er verden som er gal? Er jeg gal? Hvorfor er jeg så merkelig? Koffor kan ikke jeg være en av de derre everyday humansene som går rundt i gatene og jubler over den nye genseren som er kommet. Ooooh den sangen var gøy, fikk meg til å danse... --- GØØØY??? ugjennomført og støgg, heter det -Koffor er eg sånn pessimist?? Er det det eg er? Eller klarer eg å se mye lettere enn andre hva verden virkelig består av?? Av og til, eller ganske ofte egentlig så vil jeg bli naiv... jævlig naiv.... eller ka no det er.. Jeg vil gjøre sånn som de på skolen, kunne kose seg fordi det er fint vær, da reiser vi på biltur og koser oss med venner og sånn... Hmm kanskje fordi eg ikke har noe særlig med venner? Og de få vennene eg har er altfor lik meg?? Så det blir aldri koselig.. ekke så god hobby å sitte å ramse opp tingene man hater.... Men jeg har så lyst å være en av dem, en av de naive teite folkene som eg hater, fordi dem har det så mye bedre enn meg (virker det ut som) , men slik blir eg aldri.. Får ikke kontakt engang... for eg er ubetydelig.. eg er bare der liksom.. Jeg kunne like godt hatt en samtale med et tre, akkurat like stor respons der. Ingen hører etter på meg, og jeg kødder ikke... AV OG TIL gjør de det.. og det er helst da vi er på tomansshånd... da er jo jeg det eneste alternativet.. Jeg må nok innrømme det, jeg er nok nederst i kommunikasjons-skjeden... Spesial avfall.. Jeg vil hjem til min planet... der folk kjenner meg, der de snakker med meg, der vi kan le av ting som faktisk er morsomt, og høre på god musikk.. ha det gøy, på f.eks fisketur, nyte solen og le.... Men jeg sitter fast... sitter fast på denne inngrode planeten, inngrodd av glade mennesker som ikke gidd å åpne øynene..... -egoisten-

Nå er jeg riktignok ikke like negativ som jeg var når jeg skrev dette, noe har tydeligvis gjort meg sterkere og jeg kan ha det gøy med vennene, uten dem er jeg fortapt, det har jeg faktisk innsett. Ønsket om å vende tilbake til min egen planet er like sterkt nå som det var da, kanskje sterkere. Jeg har vært uten meg selv i 4 år og det har vært fantastisk hærlig, jeg har såklart hatt det jævlig noen ganger, men det har aldri vært av den grunn at jeg ikke trives i meg selv sånn generelt viss man ser bortifra kjønnsorganet. Nå er det sånn, nå er jeg tilbake til meg selv, den hun ble kjent med den gangen og den hun "reddet". Hun har vel glemt at jeg var sånn, og uansett så er det ikke hun som skal ha skylden for det. Hun har tatt det valget om å miste meg ja, men jeg har vært med å bidratt til det selv med at jeg ikke har fått ræven i gir. Jeg innser egentlig bare at jeg aldri har vært skikkelig forelsket i henne, jeg har bare latt meg selv tro det. Jeg er ikke en person som kan bli forelsket, jeg er en person som bestemmer meg for å elske noen. Helt på slutten når det var over, men vi hadde fremdeles intim kontakt, da kjente jeg at det faktisk kriblet når jeg tenkte på henne, det er vel derfor det svei så jævlig når hun forlot meg på den måten her nå. Alltid har jeg lovet meg selv å ikke bli forelsket, men jeg er en løgner og holder ikke løfter for meg selv engang, det er fordi jeg ikke er venn med meg selv i det heletatt...
I fare for å skremme bort alle som leser dette så avlutter jeg dette innlegget nå...

Den hellige boken

Tiden går og jeg har blitt bitt av svinesatan, det er ikke påvist at det er det men influensa er det i hvertfall. Bare så synd den ikke dreper meg, det hadde vært en passende tid å dø på nå synest jeg. Men tror jeg må skrive en bok først, så det er mitt neste mål. Jeg er ikke den som pleier å sette meg så store mål egentlig, men av de målene jeg har satt meg har jeg faktisk klart å fullføre noen av dem. Jeg er ferdig utdannet, jeg har sett Marilyn Manson, tatt på en Ferrari og kommet så langt i operasjonsprossessen slik at jeg er en mann (i det minste i folkeregisteret), jeg har hatt sex og jeg har fått oppleve at Brann har vunnet seriegull. Jeg har vært heldig, jeg kan se det, men føler meg ikke lykkelig av den grunn. Jeg har jo de målene jeg ikke har klart å oppnå, som å få barn, gifte meg og eget hus, det er klassiske mål som hvermannsen har, der har jeg feilet og er sikker på at det ikke er meningen at det skal skje med meg. Jeg har aldri vært noe A4-menneske så lenge jeg kan huske, så jeg skal vel heller ikke leve et A4-liv... Folk som ikke lever et A4-liv skriver gjerne en bok før de avslutter livet, og med det mener jeg ikke at jeg skal ta selvmord, men i tilfelle jeg dør helt plutselig er det bra å ha skrevet en bok, eller i hvertfall noe som kan bli en bok med hjelp av litt redigering. Jeg må skaffe meg en bærbar pc og en printer, skriften må ut til folket den dagen jeg dør...

I dont care

Ja kjærligheten kan gjøre mye med en, på meg gjorde den meg åpen for manulipasjon men jeg er endelig kommet ut av transen og innsett at hun er ikke verdt et sekund av mitt liv. Hun gidder ikke å bry seg med å høre på tlf-svareren en gang og ville tydeligvis bli sammen med han fordi hun ville komme over meg og krever sympati?? Patetisk, hadde hun virkelig elsket meg hadde hun aldri såret meg så den måten. Hun kunne gitt meg et ultimatum; viss ikke du får ræven i gir nå og setter i gang en plan om hvordan komme til Oslo så finner jeg meg en ny en. Men neida, hun gjorde det som en ballong som sprakk. Så forventer hun at jeg skal ha lyst til å flytte til Oslo når hun ikke gidder å ha kontakt med meg engang-? Og ikke vil hun si skikkelig hadet og snakke fortrolig om det face to face heller. Og da innser jeg med nye (eller mine gamle) øyne at hun er ikke verdt å stresse for. Ønsker at hun blir lykkelig, men tror jeg sitter med ess i ermet nå. For nå har hun virkelig mistet meg for alltid, og jeg mener det denne gangen. Jeg driter i om jeg er singel resten av livet, et liv singel men uten sorger og svik er bedre enn å være sammen med en som manipulerer deg til å gjøre slik hun vil og la deg bli ensom og forlatt fordi hun ikke trenger deg der og da... Jeg kan med hånden på hjertet si; Jeg elsker deg ikke lenger!

I øyenkroken
er det vått
I halsen er det vondt

klarer ikke å svelge
den store klumpen
som kom da du gikk

I hodet mitt er det stemmer
som forteller at jeg hater deg
fordi det er for vondt
å elske deg
(dette er foresten et gammelt dikt som sier litt)

Hun elsker å bli elsket av meg
Hun elsker meg ikke nok til å elske meg

Å være forelsket er en enveis følelse
å elske er toveis...
Det har hun tydeligvis ikke skjønt..

Det er over! I don't care...

Sangstund

Hun sa faktisk flere ganger at jeg burde skrive sanger til henne i stedet for å sende sanger andre har laget, det spiller vel ingen rolle så lenge meningen er det samme. Ser på dikt.no på diktene jeg har skrevet i årene som gikk.. Jeg ser såpass at jeg har sett alt som det er, hun er ikke noe godt for meg. Jeg har bare ikke visst at jeg har sett det... Jeg har alltid skrevet dikt, og de har betydd like lite for henne som de sangene hun reffererer til. Skal jeg vente på at hun stiger ut på balkongen og der skal jeg stå i frierposisjon med gitaren og synge om hvor høyt jeg elsker henne?
Jeg har alltid vært en frosk og jeg blir ikke til en prins uansett hvor mange kyss jeg får.

Legger med et dikt på engelsk som jeg har skrevet, tenkte at det passer godt til situasjonen.... Og beklager skrivefeil og sånn...

How can I get over you while you treating me
the same way that I always wished you did.?
When we where together i missed your soul
when you flew away all you left behind was a big hole

Now you blow deathkiss all over me,
wishing I will always stay at your side
The ring I gave to you is rusting apart
like all the pieces of my broken heart

Everyone as heard this before Am I dead or drunk?, I really aint to sure
All I know is my eyes was burning when I saw
your light fade into the dark
I wish someone, even God, can show me the little leftbehind spark

No flame will ever appear from the darknes again
except me burning the picture of us whith that wooden frame
My memories of you is following me on the long road to nowhere
If there is stil one little piece of hope left, you must show where

Helvette på jord

Ja, da var det på an igjen med en ny uke. Den forige uken var preget av kjærlighetssorg og missnøye på de fleste måter. Det er jo ikke over ennå da, men jeg fikk en gledelig sms fra x'n om at han fyren hun er interisert i vil også noe mer. Grunnen til at den var litt gledelig er at da får jeg lov til å gå videre, så jeg kan slippe henne ut av hjertet... Vi er jo venner og sånn, men føler ikke helt at vi er det heller for venner støtter hverandre litt mer enn hun gjør akkurat nå.
Alt jeg ønsker er en samtale, en fortrolig siste samtale men det kan jeg vel se langt etter ettersom han fyren overnatter der hele tiden. Var i Oslo i helgen, skulle på sykehuset å ha samtale. Samtalen gikk no greit og fikk vite at jeg skal opereres nedentil til høsten 2010, tror ikke det før jeg ser det, for å si det sånn. Jeg sov hos henne fra torsdag til fredag, da låg jeg på rom med han duden. Jeg klarte i det minste å si at jeg ikke ville de sku sove på rom sammen når jeg var der, det hadde bare vært ultratungt. Kan ikke si jeg fikk sove til tross for 3 øl og ibux, sov i 2 timer den natten. Dagen etterpå reiste han på jobb, da kom hun inn til meg og vi låg i sengen sammen og koste og kysset. Ja, jeg kunne jo ikke motstå fristelsen, men skjønte ikke helt dobbeltsignalene, det er vel typisk kvinnfolk. Jeg kan fortelle alt om henne her inne, jeg vet at hun ikke gidder å bry seg om å lese mine innerste tanker alikevell (og viss du gjør det så er jeg positivt overraska)... Så jeg er klar til å gi slipp på henne og se om livet bringer meg en ny jente som helst bor i Bergen..... Men jeg skal ikke stresse med det, må jo klare å være singel og kun avhengig av meg selv for en gangs skyld. Skal uansett flytte hjem til mamma, selv om jeg tror Oslo-planene har gått i vasken nå. Hun bør jo skjønne at jeg ikke vil flytte når jeg vet at hun rett og slett ikke elsker meg. Hun sier hun har følelser for meg ennå, men tror ikke det er samme type følelser vi har for hverandre. Den sangen på forige blogg representerer hele greien. Men det var da bilen hennes kræsja jeg skjønte alt sammen og det gikk et lys opp for meg (Then I knew that our love was just a car crash away.)(MM-sang) Jeg visste en bil skulle kræsje (det gikk bra altså) så jeg innser at vennene, familien og til og med Marilyn Manson har sagt at hun ikke er den rette for meg. Men det er så vanskelig å gi slipp...

"Men opp av asken stiger en ny og strålende fremtid".. (ikke at den fremtiden Scar i løvenes konge forutså var så strålende akkurat med det første, men etter at Simba vendte hjem ble alt helt perfekt. Så alt jeg trenger å gjøre er å se inn i meg selv, jeg er ikke lenger den jeg var, jeg er mer enn hva jeg har blitt..... Så kommer Nala og vi blir kjærester og får en søt liten jentebaby ) Neida, jeg lar aldri fantasien løpe avgårde....

Over til virkeligheten: Når det gjelder operasjon har jeg ikke de store forventningene i det hele tatt, derfor prøver jeg å gjøre noe med min fantastiske nedslitte overkropp. Om jeg har 6-pack er det vel noen som tenner på det selv om jeg ikke har den største pikken i Norge, heller tvert om... Jeg må bare innse at jeg er som jeg er, og kommer aldri til å se 100% ut som en normal mann nedentill, det er surt men jeg må bare innse at det er en del av meg og det samme gjelder fortiden min. Så jeg bryr meg ikke så mye lenger om noen finner ut hvem jeg er gjennom denne bloggen, men trenger heller ikke å skrike det ut til gud og hvermann.....
________________________________
" Another car crash sunrise
Is burning up my street
Above the call of sirens
Someone sings to me
But it ain't you"
(- Det dukka opp en ny sang i dag tidelig CAR CRASH!! - Det er ikke tilfeldig...)
_________________________________

"In the brightest hour of my darkest day
I realized what is wrong with me
Can't get over you. can't get through to you
It's been a helter-skelter romance from the start

One last kiss,
before I go
Dry your tears,
it is time to let you go"
____________________________________




Legger med sangen som handler litt om min "fantastiske" reise til Oslo i helgen...

Change the locks on the door.
Put out the light in the hall.
I do not live here anymore

Put the world in a box.
Turn the sign to the street.
Aim for where horizon and blue skies, meet

But all I know is
I'm not ready yet
For the light to dim
Got a suitcase, got regrets
But I'm hopeful yet

I've been a gifted thief
Stole everything for the cause
I never had fingers as light as yours

So wake up pretty girl
See the hope in small things
Disappointment can wear you thin

But all I know is
I'm not ready yet
For the light to dim
Got a suitcase, got regrets
But I'm hopeful yet
And I'll raise this glass of wine
And I'll say your name

So let's be killers babe
Make the great escape
From all the bitter words
Of every crowded street and empty heart
It's Christmas day, Brooklyn in the rain
But I am safe inside a better world of hope and memory
Drunk on velvet wine, southern cross for light
Deal your cards and hope that I can play a better hand this time

Dagens sang

Darling I'm lost
Adrift in the dark
I'm clutching your words
to my vampire heart once more
So let in the light
turn me to dust
If it don't end in Bloodshed dear
It's probably not love

Here we are
in the darkest place
My reflection
shows only your face

Something is found
Something is lost
Went looking for clues
on the streets of old New York
And I spilled someone's blood
I broke someone's heart again
someone you know
you're looking at him my friend

And the people in our lives
We all leave behind
Leave behind

Here we are
In the darkest place
To keep from forgetting
I picture your face
and I wonder
while we count the cost
Which is sweeter
love or it's loss?

So I curse you
my vampire heart
For letting me you love you
Love you ...
For letting me love you
from the start

Intriger til tusen

Jeg sliter egentlig nå, men prøver å holde hodet klart.
Har kommet frem med konklusjonen om at jeg skal flytte hjem til mamma igjen for å spare penger til å reise til Oslo for å bo der. Mister man håpet, mister man alt.
Jeg vil ikke være en masete X som sender meldinger hele tiden, men hun er jo det eneste jeg tenker på om jeg ikke gjør på noe. Tenker det blir bedre når eg flytter hjem igjen og har folk rundt meg hele tiden. Orker ikke å sitte å smake på min egen nedstemthet. Jeg skal på sykehuset neste helg for en samtale, og skal jaggu fortelle dem om hva jeg tenker og føler. Kanskje jeg sier noe feil som utsetter operasjonen, men jeg tar risken på at kanskje det går motsatt retning. Saken er no at jeg skal sove hos henne fra torsdag til fredag, fikk ikke vært der lengre fordi hun skal på hyttetur med en kolega. Ja, jeg må jo bare stole på at de bare er kolegaer, men i og med hu sa til meg i går at hun føler hun har kommet seg videre er det no logisk at det er noen som har gjordt det litt lettere for henne. Jeg har ikke klart det for å si det sånn, men nå vil jeg sikkert ikke det heller. Var så fast bestemt på at det var henne jeg ville ha, men jeg var for treg til å komme meg avgårde og jeg skjønner henne. Men jeg kommer jeg, jeg skal flytte dit selv om hu har fått type eller ikke. Vil i utgangspungtet bevise at jeg klarte det og at jeg ofrer hele livet mitt for henne. Så får hun gjøre det hun vil gjøre med det....
Ja såklart prøver jeg å se etter potensielle partnere og prøver å være helt ærlig fra starten av, men det funker bare ikke. Jeg ekke dum heller, hver gang jeg forklarer nærmere hva transskjønnet betyr slutter de å svare meg. Det er ikke godt i det heletatt, skulle bare ønske det ikke var overflod av idioter her i verden, men det er det nok, ser det..... Jeg må jo smake på dette singellivet engang, har jo vært i forhold siden eg var 16 (faktisk) så har jo aldri vært alene lenge om gangen. Men jeg hater å være alene, hater det så jævlig. Trenger noen å støtte meg på som 100% kan se den JEG ER.... For jeg er jo et menneske jeg også, er jeg ikke?

Egotripp

Ja, forige blogginnlegg var som faen! Jeg åpna meg og falt i fellen.. Der var det skikkelig slutt mellom meg og henne og det tyder ikke på at hun vil ha meg what so ever... Ikke det at jeg var seriøs til å flytte til Oslo engang var tatt med et smil om munnen Det er da jeg spør meg selv; hva faen er meningen med at jeg traff henne? Min første X viste meg veien til hvordan jeg skulle komme ut av dette kroppshelvette. Den 2. Xn viste meg at det var den forige Xn eg sku satse på. Men fortid og nåtid kræsjet pluss utroskap fra hennes side... Jeg vet hun er over for mitt hjerte, og det har ikke noe med at hun har type, men jeg elsker henne ikke.... Jeg elsket nok bare følelsen av å kunne elske meg selv gjennom henne. Så har vi nylig X som jeg hadde så fast bestemt meg for å gifte meg med. Pengene stoppet meg i å nå målet, nå er det tydeligvis for sent. Noe i meg sier at det er aldri for sent å snu... Jeg vil bare bevise at jeg elsker henne så høyt at jeg ofrer hele min sjel for henne..
Får jeg plutselig ny dame så vil vel hun i allefall ikke ha meg tilbake for da vil hun bare si: Ja, hva var det jeg sa? Du kom over meg..... En ny dame for min del betyr ikke at jeg har kommet over noe som helst.. Jo, jeg innrømmer det at når jeg var sammen med henne så ville jeg prøve å komme over X1 og tiden tok sin tid og det fungerte... Jeg motsier meg selv til stadighet... Ser den!

Så var det dette med hvor enkelt det er å finne ny dame, det er vel ikke enkelt for noen egentlig... Men uten å virke ego så vil eg vel anta at det er en smule verre for min del. Det er så mye å fotelle og så mye å risikere... Det hjelper ikke å legge ut en annonse om hvem som vil bli sammen med en transkjønnet mann heller, garantert ingen svar!! Hjelper lite med operasjon uansett, for fortiden eksisterer uansett... Jeg vil nok overleve til jeg får operasjonen, det kan jeg garnatere.... Kanskje livet blir bedre etter det? Neppe.. Kem skal liksom suge meg da? Ka e poenget med å ha en kuk om alt du kan gjøre med den er å pisse? Ikke et lite sug ble jeg lovet engang.... For det har jo aldri vært en av mine høyeste ønsker nei.. Ja ser den ego-biten nå.. Men man skal kunne få lov å tenke på seg og sitt uten å virke egoistisk. Jeg bryr meg om mange her i værden, og er i bunn og grunn snill. Eller er jeg det? Er jeg en sinnsforvirret skapning som ikke hører hjemme her på planeten? Er jeg ekte? Er alt ekte? Er det en innblilning? Kem e det som faen vet svaret på det da? Det finnes garantert ingen som er så forvrengt som meg der ute og garantert ingen som elsker X så høyt som jeg gjør nå..
Skal ikke falle i fristelsen til å si at noen bare kan komme å drepe meg, det er vel EMO fuck that! Akkurat er og nå er det DET eg føler uansett kor teit og egoistisk det er.. Ser ikke poenget med noen, ser intet lys.... Ikke engang Marilyn Manson fikk eg se! Og hva sier det? "Gud" sviktet, kjærligheten sviktet og jeg sviktet meg selv også. Og ingen fortjener en slik jævel som jeg er, seriøst. Jeg tror jeg nesten kunne vært i stand til å drepe akkurat nå. Svik og faen, eg som har bedt om det. Be carefull what you wish, you might regret it....

En stor takk til dere som er der for meg og snakker med meg, jeg vet dere skal hjelpe meg men jeg føler meg like tom uansett..

(Takk for bursdagsgaven foresten.... Good luck... )

Nå vet jeg i hvertfall koffor cd'en til Marilyn Manson heter
The high end of low....

Livet

Jeg har fått innkalling til en samtaletime, ble jævlig glad og jævlig skuffa av det brevet. Trodde jo seff det var operasjonen, men slik var det altså ikke.. Men, det er et skritt videre til neste steg..
Jeg har funnet ut at det å sitte å vente på at noe skal skje hjelper ikke på min mentale helse, jeg har derfor begynt å trene, det er i det minste det som er målet. Føler jeg skal klare det nå, føler meg mye mere happy etter jeg fikk giret opp kroppen. Det er lenge siden jeg har hatt den følelsen. Kanskje jeg kan tillate meg andre følelser å stikke innom hjertet mitt etterhvert, for 100% lykkelig forelska har jeg aldri vært, for det står alltid noe i veien for det lykkelig-begrepet.


I'll take the blame
So you don't have to feel ashamed.
I'll hide your pain
So deep that you won't feel a thing.
As I hold you
I'm drowning too.
I'll hide my tears
To help you through.
But inside I'm screaming for some healing,
Never felt so empty and I'm telling you it's slowly killing me.
Pleading for some meaning,
I need to know there's something more to living than this horrible disease.

Ellers så må det nevnes at jeg fant noen gamle dagbøker hos mamma her i helgen, jeg har ikke lest helt gjennom alt. Klokken begynte å bli ett så jeg måtte sove. Den dagboken som handler mest om identitetsforvirringen min har jeg selvfølgelig brent i skamfølelse... Den skulle jeg gjerne ha lest, kunne blitt en god bok ut av det. Men den ble slukt av flammene i blomsterpotten til mamma... I de dagbøkene ser jeg bare problemer i kjærlighetsforhold med psykopatiske kvinner som utnytter meg, og jeg leser at jeg er et meget svakt menneske som bare finner meg i hva det skal være, og det endres ikke med tiden heller... Jaja, jeg er vel bare sånn....
Jeg er uansett drevet av hat mot hu jeg har kjær, pga jeg ikke tør å åpne meg og smile og nyte det. Det kan jo være de forige kjærlighetsforholdene sin feil, men det burde da ikke gå utover henne. Så, jeg skal prøve å se på det med nytt lys, men det blir vel til at det kun er noe jeg sier.

Is it me or is it you? , something isn't right
of all the things that we could do we just wanna fight
someday i will find the courage to embrace you
someday i will find the strength to erase you

Jeg har uansett blitt tusen ganger bedre kjent med meg selv gjennom denne bloggen og det er hærlig, jeg er virkelig klar for nye forandringer og spennende ting. Jeg er klar for å smake litt på det alle kaller for livet..

Intriger

Jeg møtte ei jente på chatten her på torsdag, hun var interisert i meg. Ja, greit nok det, men når hun klarer å prestere å si at jeg er den hun vil dele livet sitt med da etter 4 timer eller noe, da ble det litt for patetisk for min del. Så jeg fortalte henne om meg, og hun synst det var helt greit. Jeg falt litt i fristelsens felle, tilbake til gamle dager med naive 15åringer som hiver seg etter alt som er en gutt.(hu er altså ikke 15 men 21) Jeg klarte å fortelle (x)-dama om henne, for jeg vil jo være ærlig. Hun ble såklart lei seg og sånn, det var forventet. Men etter nærmere refleksjon over saken, så har jeg fått et svar om at det finnes alltid en eller annen som vil ha meg selv om jeg kanskje ikke vil ha dem. Så om alt håp er ute, så finnes det en utvei, jeg er ikke dømt til å leve alene. Noen vil vel kanskje si at det å leve alene ikke er et tegn på at man har misslykkes her i livet, men for meg er det veldig viktig å ha noen med min side. Noen som betyr litt mer enn familie og venner. Jeg klarer aldri å leve alene lenge om gangen, det er bare sånn jeg er. Men konklusjonen over hele denne saken er vel at jeg har funnet min utvalgte,(x)-damadet er hun jeg vil dele resten av livet mitt med. Jeg må lære meg å vente slik presten sa for leden dag. Vente er en gave og en kunst. Jeg skal vente på henne, for hjertet mitt sier at hun er den jeg skal ha resten av livet, og venter man på noe godt venter man ikke forgjeves sies det, så jeg får bare satse på at den som sa det har rett....

Film

Denne vidioen er litt.....

Terapi

*Her er et bilde av meg som liten*
I dag hadde jeg en fortrolig samtale med hun som er "sjef" for meg.. Det kom noe godt ut av det, jeg reflekterte litt over meg selv for ente gang.. Hun mente at det er lurt om jeg får en å snakke med om alt dette, det er sant det, men når jeg først har sjansen så tør jeg ikke si noe som helst, jeg liker rett og slett ikke å åpne meg for totalt fremmede folk (psykologer o.l)og liker best å late som alt er helt ok selv om det ikke er det. Skulle ønske hun jeg har kjær kunne åpne sitt øre til mine tanker og følelser, men skjønner det ikke er lett, for hva skal man liksom svare? Jeg er sånn selv når hun kommer til meg med sine problemer, jeg lytter men føler ikke jeg kan gi noe svar som hjelper, det er jo ikke noe som hjelper annet enn å bare få det ut og ordne opp i det selv... Jeg liker den forståelsen jeg får på jobben, men skulle ønske ingen visste det, for uansett hvor mye folk respekterer det og ikke oppfører seg annerledes så har jeg bare en tanke i hodet: At de vet det, og da blir jeg minnet på det hele tiden. Når jeg er med folk som ikke vet det, så glemmer jeg at jeg er slik jeg er og er bare meg selv uten noen form for problemer. Det er vel derfor jeg ikke liker å gå på do eller dusje, eller være alene... For da blir jeg minnet på det (det hjelper jo ikke helt med denne bloggen heller, men det er kjekt å få det ut, kanskje det hjelper) Jeg fungerer best skriftlig med mine følelser, når jeg skal si noe muntlig så bare setter jeg på meg masken og vil ikke ta den av, eller tør ikke å ta den av i ren redsel for at jeg ikke får den på igjen.
Jeg er ikke helt i vater merker jeg :-p
Jeg lurer på hvor mange på jobben som egentlig vet det? Og jeg vil egentlig ikke vite det heller. Jeg skal flytte til Oslo en gang og der er sansynligheten for at noen vet det mindre. Det er teit av meg å måtte skjule meg selv sånn på den måten, det er jo dette som er hele meg. Jeg vil bare ikke være sånn, jeg vil være normal, jeg vil kunne krysse av på *MANN *KVINNE-skjemaer uten å irritere meg over hvorfor det er så jævlig viktig å vite, jeg vil kunne gå på badestranden og ikke være livredd for at badeshortsen skal falle av eller at noen skal oppdage arr på kroppen min som tilsier at jeg ikke er normal, jeg vil kunne ha tilfeldig sex på byn, jeg vil kunne flørte med jenter uten å måtte gå å grue meg til å kanskje miste vedkommende om hun fikk vite, jeg vil bare være naiv og uvitende når det gjelder kvinner og deres kropp, jeg vil bare være en av mengden... Jeg er en av mengden når folk ikke vet, de tror i det minste det...... Uansett hvor mange operasjoner jeg skal gjennom, kommer jeg aldri til å kunne legge fortiden bak meg.. Og jeg vet at jeg ikke hadde vært meg selv slik jeg er personlighetsmessig om det ikke hadde vært for fortiden, så det er jo bra den eksisterer, jeg er jo på en måte glad i den positive siden av meg... Alle ønsker å være på andre siden av gjerdet, alle har noe de sliter med eller er missfornøyd med, det har jeg i det minste tilfelles med dem....
Håper foresten ikke folk tolker dette som en sipppe-sippe-se-på-meg-jeg -trenger-hjelp-blogg, dette er bare min egen form for terapi...

(Terapi (fra gresk: θεραπεία) er i dagligtale brukt om en aktiv handling for å løse et problem hos seg selv) :-p

Søskenkjærlighet

Jeg fikk en sånn fantastik flott kommentar på mitt forige innlegg, legger det ut her (selv om du kan bare klikke deg inn på den nedenfor) Jeg ble veldig glad for den, det er ikke alt som er like lett å få ut når man snakker face to face med folk, så det er kjekt å vite at noen har tatt seg bryet med å lese litt her.

Kjære lille broen min kjempe fin blogg og utrolig flott og ærlig skrevet...jeg føler jeg kansje forstår mer av deg nå...du har det jammen ikke enkelt i hverdaglige ting som vi andre tar for gitt... Jeg skal innrømme at jeg ble lettere sjokert når du "kom ut av skapet" og jeg skjønte jeg hadde "mistet" lillesøsteren min. Men jeg tror jeg tok det med god fatning selv om jeg inderst inne tenkte at kunne du ikke bare vært lesbisk? Det hadde gjort det så mye lettere-men jeg ser jo nå at det er ikke det du er det du er en gutt født i en feil kropp.Det er vanskelig å forstå dette men jeg vet jo at jeg er kvinne og heldigvis har kroppen min også skjønt det.. Når jeg tenker tilbake på barndommen vår er det enkelte ting som faller litt mer på plass.Jeg skjønner nå hvorfor du aldri ble den lillesøsteren som jeg gledet meg til skulle raide skapet mitt og stjele sminken min.Du fikk hysteriske anfall når jeg på død og liv skulle sminke deg-det glemmer jeg aldri.Jeg husker også protesten din når du skulle på ditt første skoleball og kles koden var kjole for jentene og dress for guttene-du nektet plent å gå på det ballet! du mente at ingen hadde rett å tvinge på deg kjole! Du fikk aldri den radiostyrte bilen av mamma når du var liten-hun er typisk sånn jente ting til jenter så du endte opp med dukkehus og barbie¨.Kansje det er en radiostyrt bil du skal få av meg til bursdagen din? For jeg vet at dette er noe du ønsket deg i mange år! Med barndommens minner er det en jente som smiler og ler til meg når jeg ser tilbake,jeg er i grunn heldig for jeg har fått nærheten og fortroligheten til deg slik som ofte bare søstre gjør.Og heldigvis er dette beholdt selv om du nå er lillebroren min...Det mest posetive som kom ut av alt dette var at du alltid har vært innesluttet og desverre når jeg tenker tilbake var du vel aldri 100% lykkelig-tror jeg...men når du kom ut skapet og fortalte hvem du var-begynte gla gutten å komme og vi ble enda bedre kjent med deg.Dette var vel fordi du alltid har skjult en side for jeg skjønner at du alltid har visst-det var bare vi som ikke helt forstod...er litt sur på mamma for at hun var så skjønnsbevist i sin oppdragelse med tanke på leker og aktiviteter...du skulle jo gå på håndball-det er jo en jente sport...men heldigvis forstår mamma nå og jeg vet at hun er 100% med deg! Så kjære lillebror det tar litt tid med meg og forsatt sier jeg hun til deg og kaller deg tante..men det er bare underbevistheten min som ikke helt vil være med på å omdefinere deg... Jeg er uansett glad i deg og setter pris på den du er og i grunn ser jeg en mer lykkelig utgave nå enn før og det betyr masse! Takk for at vi forsatt kan ha "jente"samtaler det er mye greier for jeg får da innblikk i menns hemlige verden samtidig som du forstår mitt kvinnelige syn på ting! Jammen er du heldig! Og det er jammen ikke mange menn som faktisk forstår mensen smerter-he he! Glad i deg stå på og krysser fingrene for at du snart blir operert slik at du endelig kan bli fullstendig!

Jeg må legge til at jeg synest ikke mens-smerter er så jævlig egentlig, tror kvinner overdriver den saken fordi menn ikke kan motbevise det alikevell, men alle kjenner det jo forskjellig så jeg kan ikke bevise noe. For meg var det jævlig, men mere på den psykiske måten, selve smertene er ikke så gale egentlig. *bare bli sint nå kvinner rundt om i norges land*

Fantastisk helg

Dette er en fantastisk helg! Ingenting å gjøre på i det hele tatt. Føler ikke lyst til å spille spill engang. Uken har gått forbi og en ny uke venter, det samme dag inn og dag ut. Skulle ønske jeg vant i lotto, men hadde penger gjort meg lykkelig? Kanskje, jeg hadde nok fått mer å gjøre på. Kunne dratt til syden eller kjøpt meg hus. Men jeg må gi meg med dagdrømming, tror det bare gjør vondt verre egentlig.
Jeg har i det minste en ting å glede meg til: Marilyn Manson - konsert i november. Billettene er bestillt og flyreisen også. Det er deilig å kunne ha noe å se frem til. Så da er det bare å vente på at tiden skal fly. Gleder meg til å legge meg, det er deilig å sove. Jeg kunne ha sovet hele helgen egentlig, det er så gøy å sove..

argh

http://www.dagbladet.no/2009/08/21/magasinet/helse/kjonn/7754298/

Jeg ble da for svarte født med livmor og eggstokker og jeg er sikker på at blodprøver viser at jeg er jente.. Men!! Det er alltid et men! Hadde jeg fått et barn med uklart kjønn hadde jeg latt barnet få bestemme det selv når det ble gammel nok. Jeg var riktignok født med et klart kjønn, men jeg er ikke det kjønnet selv om.

Ja får nå håpe hu her faktisk er en jente....

se gjerne:
http://archives.cnn.com/2000/books/beginnings/03/30/nature.made.him.excerpt

.... man skal aldri være for sikker på noe ....

THIS...

( Let me go, I'll be fine
Frozen here in time
Sick of being alive
Eaten up inside
Let me die, go away
I never got what I wanted, I never got what I needed
What's on my mind?
Who can say?
it's my invention I'm beating
I cannot stop all this bleeding
I'll be ready
Give me the morphine and I'll go to sleep
As I dream, maybe I will just slide away)

I never knew what I was gonna be
somebody saw what I couldn't see
and lifted me up now
I never thought i could be worthy of
lovin under the sky above
don't let the wonderful
Why does everybody have to fit in?
Feel so damn uncomfortable in the skin
does that mean I am the;

souvenir of sadness
method to the madness
hands up if you feel this
anyone who has THIS...

stand up! nobody's dying to save you
speak up! nobody's waiting to see you
wake up! nobody's working to pay you
let me make it clear you'll have this
back then! nobody new in the schoolyard
now then! YOU HAVE GROWN UP TO BE THIS hard
go then! walk through this world with your heart scarred
your the souvenir of sadness

Akutt deppa

I dag opplevde jeg noe som jeg vanligvis opplever hjemme eller har opplevd mange ganger på skolen. Jeg ble akutt deppa, hva grunnen var er vanskelig å si. Jeg får bare sånne "anfall" innemellom, men det har ikke skjedd på jobb før. Jeg klarte meg jeg, men dagen var så vanvittig lang i dag.. Dette er vel noe som skjer når jeg har for mye å tenke på, for mange krever noe av meg som jeg ikke klarer å levere (ikke jobbrelatert sådan) og alt bare hoper seg opp i en klump inni hjernen min. Jeg vil ikke tenke på det, men klarer ikke å la være. I slike perioder lider jeg av mangel på søvn og ro, jeg drømmer bare dumme drømmer når jeg først sover og er konstant oppgitt. Ved alkoholinntak kan disse tingene enten gå over eller bli verre, det vet jeg aldri. Det lureste hadde vært å ikke drikke, men der har jeg et lite problem som jeg etterhvert har klart å tilstå for meg selv. Men alt kommer ann på omgivelsene.
Når jeg kommer til denne tilstanden søker jeg heller ingen form for trøst eller hjelp egentlig, jeg vil bare være alene. Noen vil tro at jeg synest synd i meg selv, men det er heller det at jeg hater meg selv for ting jeg ikke klarer, og innbiller meg da at alle rundt har negative tanker om meg. Fornuften sier at det ikke stemmer, at det bare er inni mitt lille hode. Ja, det vet jeg, men følelsen er der uansett. Det er ikke noe annet å gjøre enn å bare ta minutt for minutt og vente på at det går over. Det gjør nok det, for en stund i allefall..

Sitatdag

I anledningen med at jeg ikke har så stort å skrive om legger jeg inn noen sitater:

Det finnes bare én ting som menn kan som kvinner ikke kan: pisse i leirbålet.-Roseanne Barr-

Der må jeg dessverre si at jeg ikke klarer heller, jeg kan stå å pisse, men ikke i leirbålet.

Stol aldri på en mann med testikler.
-Jo Brand-
Med andre ord: Stol på meg!


Den største mann på jorden
må pleie barnet i sitt bryst
og lytte, selv i torden,
til hva det hvisker tyst.
-Bjørnstjerne Bjørnson-
Man skal ikke krenke en stjernes ord, men det er ingen vits i når han hedrer meg som den største mann på jord.. Takker :)

Menn får mer frynsegoder ute i arbeidslivet. Menn får bedre betalt generelt, men jeg mener, noe skal de ha fordi de ser så utrolig teite ut uten klær.
-Anne-Kat. Hærland-
Jeg topper vel listen over å se teit ut uten klær, men en del frynsegoder har jeg lagt merke til selv ja. Når kvinner forventer at menn ikke kan ditten og datten, så lar jeg dem bare tro det så slipper jeg å gjøre det selv :-p

De fleste kvinner prøver å endre på mannen i sitt liv. Når de har klart det, liker de ham ikke lenger.
-Marlene Dietrich-
Ja det er ikke til å stikke under en stol, jeg har forandret meg en del jeg også: Jeg liker faktisk å rydde! Ka skjer? ....

Den tynneste boka i verden?
'Hva menn vet om kvinner.'-Nan Tucket ||
Hva er den tykkeste boka i verden?
"Hva "JEG" vet om kvinner og menn og kvinner i menn og menn i kvinner"
(noe i den duren)

For å lykkes hos det annet kjønn, bør man si at man er impotent. Enhver kvinne blir da straks grepet av en uimotståelig trang til å motbevise det.-Cary Grant-

Før eller senere blir det sikkert likestilling mellom kjønnene, men det vil nok ta sin tid før mennene venner seg til sine nye rettigheter.

Liten skrift for deg, et stort steg for meg...

Jeg tenkte på det å være seg selv, hva nå det betyr igjen?
Jeg tør jo ikke å vise hvem jeg er. Ikke her en gang, på en blogg hvor jeg liksom kan åpne meg selv helt opp uten å nevne navnet mitt. Men, nevner jeg interesser og ting som er typisk meg er jeg redd for at noen som ikke ”vet om meg” skal finne bloggen og få bekreftelse på det de kanskje har lurt på eller hørt om, eller kanskje de rett og slett blir så overasket at de pisser på seg.. Men hvorfor skal det være så gale at folk får vite hvem jeg er? Det forandrer jo ikke meg som person uansett, og om de ikke vil være venn med meg på grunn av det så er de jo ikke venner som er verdt å ta vare på uansett. Men,... det er jo en risk å ta: Å miste ”venner” fordi dem oppdager at jeg er meg? Det er jo ikke det samme som om jeg har en mørk hemmelighet som er så syk at folk hater meg resten av livet, jeg har ikke drept noen liksom. Jeg er jo bare meg selv som akkurat den de kjenner, utenom en liten detalj de aldri får se uansett.. Så kanskje det er på tide å bare kunne skrive det jeg virkelig vil skrive om. Et ord som får de fleste som kjenner meg til å skjønne at det er nettopp meg de leser om her… Ordet er et navn og det navnet er Marilyn Manson!

Sånn!! Der sa jeg det!

Unnskyld til alle som fikk seg en overraskelse nå, håper dere forstår at vinduet er åpent, men døren er fremdeles lukket og ikke prøv å låse den opp heller, for det skal en ganske stor ladning med sprengstoff til før man får den opp.. (håper vedkommende skjønner metaforer forresten)

•De som var interessert i denne bloggen vil kanskje tenke på å slutte å lese videre nå siden jeg har fått ”rettigheten” til å skrive om Marilyn Manson; men Marilyn Manson handler om så mye mer enn musikk, det er Marilyn Manson som er den største grunnen til at jeg fortsatt lever...

Så hva betyr Marilyn Manson i min ordbok?
Det blir vel mer som et lite regnestykke…

Gang disse ordene sammen:
Frykt, sinne, sørgmodighet, uaksept, angst, depresjon, ensomhet, forvirring, ambivalens, frustrasjon, hat, paranoia, redsel, skam, tomhet, smerte, forakt og urettferdighetsfølelse

Del / på(med):

Marilyn Manson

er lik=
Håp!


Håp er troen på et positivt resultat eller en positiv utgang relatert til hendelser eller omstendigheter i ens liv. Håp innebærer også en viss mengde fortvilelse, savn, ønsking, lidelse eller utholdenhet – dvs., det å tro at et bedre eller positivt resultat er mulig selv når det er bevis for det motsatte…

Unkillable Monster

Oi, tiden flyr.... Har fått vite fra sykehuset at jeg må vente i 2 år til (det sa de for 2 år siden også) jeg får operasjonen... Det er tungt å bare gå rundt å vente på å bli fullkommen. Kan jo ikke ta selvmord før det engang, jeg nekter å bli gravlagt uten en pikk... Tror ikke kjønnsoperasjonstilbudene er så store i himmelen..
Det er så jævlig å gå rundt med tanker om å gi opp hver dag, men ta det med ro, jeg skal ikke gjøre noe som helst før jeg får operasjonen ( og forhåpentligvis kommer jeg ikke til å gjøre det etter heller)

Nå er det en del som vet om meg på jobben, men det gjør ikke så mye alikevel. Jeg har blitt så godt kjent med meg selv, at jeg ikke oppfører meg noe annerledes selv om jeg vet de vet det, jeg har heller fått noen jeg kan snakke med om det er noe.
Så sjebnen har sine måter å fikse ting på...

Damen min og jeg er ikke sammen lenger, men vi er venner. Jeg føler meg mer ensom pga det og fremtiden ser ikke lenger like håpefull ut. Det var en trygghet i å vite at en person er der på alle måter for deg, men jeg er som alle andre der; går rett i fella.. Men jeg orker ikke stresset med å finne meg en ny dame, det er ikke like lett nå som da damene var 16 år.. (Naiviteten forsvinner med alderen) Det kommer garantert ingen å elsker meg om det vet om meg fra før, så jeg gidder ikke. Jeg blir nok en av de som bare venter på at kjærligheten skal komme flygende gjennom vinduet (så synd vinduet mitt alltid er boltret igjen)

I'll swallow up all of you
Like a big bottle of big, big pills
You're the one that I should never take
But I can't sleep until I devour you


You're just a coffin
Of a girl I knew
And I'm buried in you

Lenge siden, men ingen forandringer..

Ja, nå har jeg ikke skrevet her på lenge.. Det er gått lang tid, men ingenting har skjedd med meg fysisk sett. Sykehuset har fått ennå lenger ventekø og det koker inni meg.. Jeg har ikke kjempegod tid, jeg vil begynne å leve snart. Alt annet jeg tenker på som å få lappen, barn og hus blir utsatt så lenge jeg ikke er ferdig med operasjonene... Psykisk sett blir jeg utslitt av å være annerledes, å ikke føle at jeg passer inn noen steder. Jeg føler meg for femi når jeg er med gutter, og jeg er jo garantert ikke en jente... Det skulle vært et sånnt mannesegoppkurs et sted (millitæret).. Helt seriøst, jeg trenger å kunne lære meg å tørre å være meg selv som det pinglen jeg er. Det er ikke alle menn som vet alt om biler eller elsker fotball, men jeg føler jeg kommer veldig kort til når menn jeg møter bare maser om det hele tiden. At man liker biler eller fotball er ikke det som avgjør om man er mann eller dame, for jeg kjenner jo en hel haug som ikke liker det også. Skulle no uansett ønske jeg var tøffere, og manglet noe av den kvinnelige intusjonen jeg har fått... Det er stress å oppdage noen pungter jeg tenker som en kvinne, det gjør psykisk vondt det også. Æsj, jeg er jo en evig forvirret person som sitter fast inni et nøtteskall.... *Hjelp*