I dont care

Ja kjærligheten kan gjøre mye med en, på meg gjorde den meg åpen for manulipasjon men jeg er endelig kommet ut av transen og innsett at hun er ikke verdt et sekund av mitt liv. Hun gidder ikke å bry seg med å høre på tlf-svareren en gang og ville tydeligvis bli sammen med han fordi hun ville komme over meg og krever sympati?? Patetisk, hadde hun virkelig elsket meg hadde hun aldri såret meg så den måten. Hun kunne gitt meg et ultimatum; viss ikke du får ræven i gir nå og setter i gang en plan om hvordan komme til Oslo så finner jeg meg en ny en. Men neida, hun gjorde det som en ballong som sprakk. Så forventer hun at jeg skal ha lyst til å flytte til Oslo når hun ikke gidder å ha kontakt med meg engang-? Og ikke vil hun si skikkelig hadet og snakke fortrolig om det face to face heller. Og da innser jeg med nye (eller mine gamle) øyne at hun er ikke verdt å stresse for. Ønsker at hun blir lykkelig, men tror jeg sitter med ess i ermet nå. For nå har hun virkelig mistet meg for alltid, og jeg mener det denne gangen. Jeg driter i om jeg er singel resten av livet, et liv singel men uten sorger og svik er bedre enn å være sammen med en som manipulerer deg til å gjøre slik hun vil og la deg bli ensom og forlatt fordi hun ikke trenger deg der og da... Jeg kan med hånden på hjertet si; Jeg elsker deg ikke lenger!

I øyenkroken
er det vått
I halsen er det vondt

klarer ikke å svelge
den store klumpen
som kom da du gikk

I hodet mitt er det stemmer
som forteller at jeg hater deg
fordi det er for vondt
å elske deg
(dette er foresten et gammelt dikt som sier litt)

Hun elsker å bli elsket av meg
Hun elsker meg ikke nok til å elske meg

Å være forelsket er en enveis følelse
å elske er toveis...
Det har hun tydeligvis ikke skjønt..

Det er over! I don't care...