Jeg fikk en sånn fantastik flott kommentar på mitt forige innlegg, legger det ut her (selv om du kan bare klikke deg inn på den nedenfor) Jeg ble veldig glad for den, det er ikke alt som er like lett å få ut når man snakker face to face med folk, så det er kjekt å vite at noen har tatt seg bryet med å lese litt her.
Kjære lille broen min kjempe fin blogg og utrolig flott og ærlig skrevet...jeg føler jeg kansje forstår mer av deg nå...du har det jammen ikke enkelt i hverdaglige ting som vi andre tar for gitt... Jeg skal innrømme at jeg ble lettere sjokert når du "kom ut av skapet" og jeg skjønte jeg hadde "mistet" lillesøsteren min. Men jeg tror jeg tok det med god fatning selv om jeg inderst inne tenkte at kunne du ikke bare vært lesbisk? Det hadde gjort det så mye lettere-men jeg ser jo nå at det er ikke det du er det du er en gutt født i en feil kropp.Det er vanskelig å forstå dette men jeg vet jo at jeg er kvinne og heldigvis har kroppen min også skjønt det.. Når jeg tenker tilbake på barndommen vår er det enkelte ting som faller litt mer på plass.Jeg skjønner nå hvorfor du aldri ble den lillesøsteren som jeg gledet meg til skulle raide skapet mitt og stjele sminken min.Du fikk hysteriske anfall når jeg på død og liv skulle sminke deg-det glemmer jeg aldri.Jeg husker også protesten din når du skulle på ditt første skoleball og kles koden var kjole for jentene og dress for guttene-du nektet plent å gå på det ballet! du mente at ingen hadde rett å tvinge på deg kjole! Du fikk aldri den radiostyrte bilen av mamma når du var liten-hun er typisk sånn jente ting til jenter så du endte opp med dukkehus og barbie¨.Kansje det er en radiostyrt bil du skal få av meg til bursdagen din? For jeg vet at dette er noe du ønsket deg i mange år! Med barndommens minner er det en jente som smiler og ler til meg når jeg ser tilbake,jeg er i grunn heldig for jeg har fått nærheten og fortroligheten til deg slik som ofte bare søstre gjør.Og heldigvis er dette beholdt selv om du nå er lillebroren min...Det mest posetive som kom ut av alt dette var at du alltid har vært innesluttet og desverre når jeg tenker tilbake var du vel aldri 100% lykkelig-tror jeg...men når du kom ut skapet og fortalte hvem du var-begynte gla gutten å komme og vi ble enda bedre kjent med deg.Dette var vel fordi du alltid har skjult en side for jeg skjønner at du alltid har visst-det var bare vi som ikke helt forstod...er litt sur på mamma for at hun var så skjønnsbevist i sin oppdragelse med tanke på leker og aktiviteter...du skulle jo gå på håndball-det er jo en jente sport...men heldigvis forstår mamma nå og jeg vet at hun er 100% med deg! Så kjære lillebror det tar litt tid med meg og forsatt sier jeg hun til deg og kaller deg tante..men det er bare underbevistheten min som ikke helt vil være med på å omdefinere deg... Jeg er uansett glad i deg og setter pris på den du er og i grunn ser jeg en mer lykkelig utgave nå enn før og det betyr masse! Takk for at vi forsatt kan ha "jente"samtaler det er mye greier for jeg får da innblikk i menns hemlige verden samtidig som du forstår mitt kvinnelige syn på ting! Jammen er du heldig! Og det er jammen ikke mange menn som faktisk forstår mensen smerter-he he! Glad i deg stå på og krysser fingrene for at du snart blir operert slik at du endelig kan bli fullstendig!
Jeg må legge til at jeg synest ikke mens-smerter er så jævlig egentlig, tror kvinner overdriver den saken fordi menn ikke kan motbevise det alikevell, men alle kjenner det jo forskjellig så jeg kan ikke bevise noe. For meg var det jævlig, men mere på den psykiske måten, selve smertene er ikke så gale egentlig. *bare bli sint nå kvinner rundt om i norges land*
