Eg har angst for å gå på dass..

Jeg vet at ingen på dassn bryr seg om at jeg er på do, ingen hører etter hvor hardt jeg pisser eller ikke. Og selvfølgelig tenker de ikke særlig over det om de hører jeg bommelommer... Men hvorfor sitter jeg der og får helt fnatt om noen skal høre at jeg er på do, uansett hva jeg driver med. Og så sitter jeg å småbrekker meg (for å overdrive) når jeg hører hva de andre driver med. Viss doen ikke er laget slik jeg vil, så får jeg det ikke til. Døren bør helst være helt ned til gulvet, den skal heller ikke ha luke oppe sånn at folk kan (om de måtte) tyvtitte på meg, det bør helst ikke være den eneste båsen slik at det danner seg kø og det er til stor fordel om det er musikk på høytalere utenfor...
Jeg prøver så hardt å tenkte tilbake og huske hva jeg tenkte da jeg brukte den andre (dame) dassn...
Jeg husker ikke så mye, var sjeldent jeg gikk inn der tror jeg, det er som oftest evig lang kø utenfor alikevell ... Jeg gikk på dametoalettet da jeg var på puben før fotballkampen på Old Trafford i Manchester.
Der var det i allefall milelang kø på guttedoen, som hadde tre båser og fire vegger med pissoarer. Jeg gikk inn på dametoalettet for ingen visste noe om hvem jeg er, og heller ville de ikke se meg igjen, og om noen klagde hadde jeg passet mitt i lomma, med kjønn: F så vaktene kunne da heller ikke kaste meg ut. Der inne møtte jeg faktisk en norsk jente som var fra Bergen, som jeg ble kjent med... verden ekke stor nei.

Guttedoen og jentedoen er to helt forskjellige verdner, og jeg vet det er mange jenter som lurer på hva gutter snakker om på toalettet.. Jeg kan gi de svar, men først vil jeg svare på det spørsmålet menn ofte stiller; "hva snakker kvinner om når de går på do sammen?"
Svaret er alt og alle. De snakker om det stedet de er på sammenlignet med andre steder de har vært. De snakker om hva slags klær de og andre har på deg: "Så du hun i den lilla kjolen? Jeg ville heller ha dødd enn å gå i den!", hvem av mennene som er hyggelige, hvem de ikke liker og alle slags personlige problemer de eller deres venninne måtte ha. Når de fikser på sminken, diskuterer de sminketeknikker og forskjellige sminkesaker og bytter kosmetikk med hverandre, også personer de ikke kjenner. Hvis en kvinne er lei seg for noe, får hun gruppeterapi... og Gud nåde den mann som har forulempet henne! Kvinner kan sitte på do og snakke med andre gjennom veggen, de kan be fremmede om å sende dopapir gjennom sprekken nederst ved gulvet, og det hender at to kvinner bruker samme do så de kan fortsette sin samtale. En nattklubb i Birmingham i England har til og med installert ekstra store båser på dametoalettene og to toaletter i hver bås for dype og meningsfulle samtaler..

Så tilbake til spørsmålet: "Hva snakker mannfolk om på do?" Svaret er - ingenting. absolutt ingenting. De snakker ikke. Selv om man er der med sin beste venn, holdes samtalen på et minimum. Og en mann snakker aldri til en ukjent mann på toalettet. aldri noensinne uansett omstendigheter. De snakker definitivt ikke hvis de sitter på do, og møter aldri en annen manns blikk. Aldri. Menn foretrekker avlukker med vegger som går fra gulv til tak for å ha minst mulig kontakt med sine naboer, menst kvinner foretrekker store åpninger de kan sende ting til hverandre. du hører sjelden en promp på en damedo, men hvis det skjer, vil synderen gjemme seg i avlukket til alle vitner har forlatt toalettet (ikke rart det blir kø)
På herredoen kan det ofte høres ut som nyttårsaften og 17,mai på en gang. Og han som promper høyest kommer stolt seirende ut av båsen. Menn har også territoriale ritualer som de hengir seg når de velger urinaler. Hvis det er fem urinaler på rad, vil den første som kommer inn, velge den som er lengst fra døren slik at han er lengst mulig vekk fra nykommere. Den som kommer som nummer to, vil velge det urinalet som er lengst mulig unna den første. Den neste som ankommer vil velge det som er midt i mellom de to andre. En fjerde mann vil som regel velge å bruke doen i en av båsene fremfor å stå ved siden av en totalt ukjent mann som kunne komme til å se på ham. Og menn ser alltid stille taust fremfor seg og snakker aldri med ukjente. Menns motto er:" Heller død enn øyenkontakt" Å stå ved siden av en annen mann på et ofentlig toalett, er som å stå i heisen med hele stasen hengende ute...

Ja, men da burde jeg ikke være så nervøs, jeg skal bare levere en pakke, trekke i snoren og gå igjen.

Jeg har faktisk snakket med en mann på herredassn en gang, men det var fordi jeg stresset med å få opp døren (gjør dustete ting når eg er nervevrak) han sa til meg; Du må nok prøve andre veien.. Jeg svarte: ÅJa sånn virker den ja! så lo han.. men det er vel av historisk begivenhet...
Jo, har vist hatt en til "samtale" Jeg og en kompis av meg som er FTM var ute på byn, jeg gikk på do og skulle gjøre mittt da jeg faktisk kunne se mannen i båsen ved siden av meg KEM FAEN ER DET SOM HAR GLASSVEGGER PÅ DASS???- tenkte jeg... Og jeg merket mannen begynnte å skulle se gjennom veggen han også, og han sa; "mit navn" er det deg?? Åhåh.. HELDIGVIS var det bare kompisen min som mest sansynlig ble like stresset som meg.... Har aldri vært på den dassn igjen...

Nå har jeg vel sagt alt som var å si om den saken... hehe

Jeg går rundt for tiden og lurer fælt på hvordan min hjerne er bygget opp. Kvinner og menns hjerner er ulike i sånn scanningstester... Hvordan er min hjerne? Har jeg humorsenter på begge sider? Hvilke typiske kvinnelige egenskaper har jeg, og hvilke mannlige egenskaper har jeg? Hva med kvinnelige og mannlige uvaner.....?

Jeg vet at dama sier jeg snakker masse, dette er typisk kvinneting mener hun, jeg mener at jeg snakker masse (tyter) MEN, jeg er tross alt bergenser... (har de forskjellige hjerner enn de som er fra østlandet?) Språk og talesenter er bevist større hos kvinner enn menn, så hvorfor snakker jeg så fælt da?Jeg innrømmer at jeg snakker mye, men jeg snakker uansett ikke på helt samme måte som kvinnene, og heller ikke på hundre prosent måte som menn, jeg antar at det har en god forklaring som at jeg er blitt oppdratt til å snakke med kvinner som liten av, det har blitt forventet av meg at jeg skal kunne svare som en kvinne og har dermed kanskje plukket opp et par ting menn ikke har fått med seg... Betyr dette at jeg er kjedelig for en mann å snakke med? Det kommer vel ann på hva jeg snakker om, jeg varierer jo samtaleemne i forhold til hvem jeg prater med...

Jeg vet den regla om at ingen er like og bla bla bla, men gang på gang har man undersøkt og funnet ut at resultetet er at menn og kvinner er motsatt.... Det er derfor det heter det motsatte kjønn.. Det stiller meg i en veldig ubehagelig posisjon der jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg er en mann, men en mann med andre erfaringer enn det menn flest har, det igjen gjør meg til en kanskje mere følsom, empatisk og reflektert mann som vet hva som forventes i de mange forskjellige situasjoner. Jeg tror i allefall jeg vet det, helt til virkeligheten kommer flygende og sier at jeg tok feil (igjen)
Jeg vet for eksempel at kvinner vil at menn skal snakke mer om sine følelser, og jeg er er en mann som gjerne snakker om følelsene (til en viss grad), men slik jeg har forstått det så vil ikke kvinner høre om MINE følelser, de vil ha en mann som FORSTÅR deres følelser, så det begrepet er blitt litt missforstått.Jeg vet at mange kvinner føler det ubehagelig at menn fiser hele tiden, jeg har blitt oppdratt til at det å fise er en uting ute blandt folk, og det har jeg heller ingen planer om å forandre. Det gjør ikke meg til en kvinne fordiom vel... Jeg har bare tatt det til meg det alle kvinner har sagt gang på gang til menn der ute og gjordt noe med det, for jeg er ikke så påståelig... Jeg er en person som trives med å inngå komprimisser.

Det er da ikke rart at jeg begynner å lure på hvordan min hjerne faktisk ser ut i en scanningsprosess, men jeg vil samtidig ikke vite det. Det er bedre å tro at den ser spesiell ut, helt unik liksom, vil ikke få trøkt det inn at jeg har biologisk nok en ting som er forbeholdt kvinner... En ganske saftig grunn til at jeg ikke tør å ta lappen , en av mine største skrekk; Være en kvinne bak rattet....

Kanskje jeg burde fortelle litt om meg selv?

Tør jeg det?

Jeg er en gutt, født i Bergen med et strålende humør.
Da jeg ble født het jeg ikke det jeg heter nå, jeg hadde da et jentenavn. Altså kort fortalt; Jeg er en transkjønnet gutt = Gutt i jentekropp. Denne bloggen skal handle om mine tanker, de tankene jeg ellers ikke tør å dele med noen. Det er ikke alle som vet dette om meg, og i redsel for at folk skal vite det så velger jeg å holde meg anonym.
Alle navn jeg nevner i mine innlegg er forvrengt. Søren at jeg ikke skal kunne tørre å være åpen til hele verden. Det har mye med at synet på meg blir så fucked up forandra når folk får vite "hvem jeg egentlig er" - Jeg er jo meg hele veien, men er ikke alle som skjønner det, ikke meg selv engang......
Er jeg?
Når jeg skriver om meg, så er det litt forvirring ute å går inni meg selv. Jeg deffinerer egentlig meg som bare en gutt, verken mer eller mindre, men det er fordi det som egentlig er HELE meg, det vil jeg egentlig ikke vite noe av. Jeg har aldri bedt noen om å ha feilt kjønnsorgan. Når folk sier til meg at det er jo mitt valg, så blir jeg så sint, for ja kanskje det er mitt valg, men valget er ikke mellom å være en jente eller en gutt, valget er mellom å leve eller dø.

Jeg har alltid stengt tankene inni meg og fortrengt sannheten, det er derfor jeg hater å gå på do.
Men nå i det siste, har jeg begynt å se litt dypere inn i meg selv og innrømme at jeg er annerledes, jeg er ikke bare en gutt, jeg er faktisk en gutt fanget i en jentekropp. Jeg liker det ikke, men det er sannheten...

Men utenom det som har med kropp å gjøre så er jeg egentlig en munter person med mye omsorg for andre mennesker, jeg blir lett lurt til å gjøre gode handlinger fordi jeg ikke vil at motparten skal bli sur (og dette vet de) Jeg er veldig glad i musikk og data. Av sportlige interesser så er det Brann, ellers ikke noe mer.. Jeg liker biler, men har ikke verdens beste kunnskap om motordeler og alt sånnt. Jeg er ikke tøff, jeg er pingle og tør ingenting. Litt angst for småting har jeg også, jeg liker ikke tær eller klovner. Jeg hater offentlige toaletter, jeg hater store folkemengder og jeg hater å være den laveste i gjengen. Jeg føler meg overhode ikke normal (og dette har ikke mye med kroppen å gjøre) jeg har alltid følt at jeg egentlig er født på en annen planet eller noe, jada bare le, men jeg mener det..