tirsdag 9. september 2008

Kanskje jeg burde fortelle litt om meg selv?

Tør jeg det?

Jeg er en gutt, født i Bergen med et strålende humør.
Da jeg ble født het jeg ikke det jeg heter nå, jeg hadde da et jentenavn. Altså kort fortalt; Jeg er en transkjønnet gutt = Gutt i jentekropp. Denne bloggen skal handle om mine tanker, de tankene jeg ellers ikke tør å dele med noen. Det er ikke alle som vet dette om meg, og i redsel for at folk skal vite det så velger jeg å holde meg anonym.
Alle navn jeg nevner i mine innlegg er forvrengt. Søren at jeg ikke skal kunne tørre å være åpen til hele verden. Det har mye med at synet på meg blir så fucked up forandra når folk får vite "hvem jeg egentlig er" - Jeg er jo meg hele veien, men er ikke alle som skjønner det, ikke meg selv engang......
Er jeg?
Når jeg skriver om meg, så er det litt forvirring ute å går inni meg selv. Jeg deffinerer egentlig meg som bare en gutt, verken mer eller mindre, men det er fordi det som egentlig er HELE meg, det vil jeg egentlig ikke vite noe av. Jeg har aldri bedt noen om å ha feilt kjønnsorgan. Når folk sier til meg at det er jo mitt valg, så blir jeg så sint, for ja kanskje det er mitt valg, men valget er ikke mellom å være en jente eller en gutt, valget er mellom å leve eller dø.

Jeg har alltid stengt tankene inni meg og fortrengt sannheten, det er derfor jeg hater å gå på do.
Men nå i det siste, har jeg begynt å se litt dypere inn i meg selv og innrømme at jeg er annerledes, jeg er ikke bare en gutt, jeg er faktisk en gutt fanget i en jentekropp. Jeg liker det ikke, men det er sannheten...

Men utenom det som har med kropp å gjøre så er jeg egentlig en munter person med mye omsorg for andre mennesker, jeg blir lett lurt til å gjøre gode handlinger fordi jeg ikke vil at motparten skal bli sur (og dette vet de) Jeg er veldig glad i musikk og data. Av sportlige interesser så er det Brann, ellers ikke noe mer.. Jeg liker biler, men har ikke verdens beste kunnskap om motordeler og alt sånnt. Jeg er ikke tøff, jeg er pingle og tør ingenting. Litt angst for småting har jeg også, jeg liker ikke tær eller klovner. Jeg hater offentlige toaletter, jeg hater store folkemengder og jeg hater å være den laveste i gjengen. Jeg føler meg overhode ikke normal (og dette har ikke mye med kroppen å gjøre) jeg har alltid følt at jeg egentlig er født på en annen planet eller noe, jada bare le, men jeg mener det..

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei!

Så kult at du skriver ned tankene rundt "temaet". Vet så absolutt hvor vanskelig ting kan være...
Håper du fortsetter å blogge. Har funnet ut at det setter mye i perspektiv :)