Fyll lillejulaften

Jeg skriver nå i kveld , natt til julaften. Det er fordi mine foreldre var full
Jeg har ofte opplevd dem full på julaften men aldri dagen før.
Barna til min bror kommer i morgen tidelig og jeg må ta i mot dem, jeg har akkurat lagt foreldrene mine. Jeg får ikke sove, jeg vil de skal være med onkelen dems til bestemor og bestefar er edru. Min bror og søster vet om dette så håper de tar hensyn og er obs. Jeg kommer til å være trøtt i morgen og min jul er ødelagt.. Dama slo opp 22 desember uansett. At mamma og pappa var full var jo bare det siste jeg trengte oppå selvmordstankene. Men jeg nekter at deres idiotskap skal ødelegge julen for barnebarna.... Jeg er her!!

NETTSAMFUNNET er et ord som passerer seg inn isetningene når jeg skriver , det måvære noe i veien med bloggen.. .ULTRATYPISK når alt går tiø helvette får jeg ikke lov å forklare det engang

Det er noe i veien med meg.

Det er noe i veien med meg.
Jeg har hatt disse tankene før, men aldri så sterkt. Jeg vil dø, og jeg gleder meg til det skjer.
Jeg må bare fullføre bloggen min og fullføre kroppen min. (har begynt på en ny blogg et annet sted, som fungerer som å se tilbake på livet, ikke nåtidens tanker slik som denne)

Jeg har sterke tvil om at det vil bli vellykket, jeg har sterke tvil om at håpet jeg har blir virkelighet Når jeg mister det håpet, mister jeg alt.
Verden er et bedre sted om jeg får dø og komme tilbake slik jeg ønsker.
Jeg er så spent på hva som skjer når jeg dør...

Jeg er en grei gutt, jeg er full i kjærlighet men også full i hat, overfor meg selv.
Har ikke kapasitet til å elske, klarer kun å hate meg selv.
Jeg hater meg selv så sterkt at jeg vil dø.
La meg få slippe å tenke slik
La meg få en som kan se meg slik jeg ikke kan
Vis meg vei til toppen, om ikke synker jeg langt ned…

Ære meg den som kan etter mitt bortfall.
Jeg ønsker meg en verden uten kjønn
Jeg ønsker meg en verden basert på kun kjærlighet

”Frihet er livets grunnleggende begrep og struktur overalt, fordi frihet er Guds basale natur” videre: ”Frihet er ikke menneskesjelens mål, men selve dens natur. Sjelen er fri av natur. Mangel på frihet er derfor en krenkelse av selve sjelens natur.”

Penisoperasjonen

Jeg har ikke hatt mot eller ork til å skrive om operasjonen og sykehusoppholdet, det skjedde så mye at jeg ikke klarer å gjenfortelle det helt.

Jeg ser at denne bloggen er bra for meg, men jeg vet at noen vet hvem jeg er, da stanser liksom alt opp, jeg blir redd for å skrive det jeg faktisk tenker. Har tatt bilder som illustrerer mye av det jeg har vært gjennom, men vil ikke legge det ut, for det blir for mye for enkelte å se på. Men jeg kan fortelle i korte trekk;

Jeg ikke vet om jeg er fornøyd i det hele tatt. Det jeg hadde før jeg la meg under kniven var større enn det jeg ser ut til å ha nå. Jeg ber til gud om at det ser lite ut pga kateteret jeg må gå med. Hvordan skal de klare å gjøre den mindre enn den var?

Jeg ble møtt med skuffelse etter skuffelse på sykehuset. Først trodde jeg at jeg hadde fått ballene og penisen, oppdaget så etter to dager at ballene ikke var der. Det var som at jeg hadde baller og de ble kappa av. Penisen hadde jeg, der så jeg den med bandasje på, den var lang ( i alle fall lengre enn jeg forventet meg) og jeg var glad helt til den dagen bandasjen skulle taes av. Lag etter lag ble penisen mindre og mindre... og når all bandasje var tatt av så det ikke ut som jeg var operert i det hele tatt, det så ut slik jeg så ut FØR hormoner.. HVA I HELVETE?
I tillegg til at penis og baller ikke er der, så har jeg mensen... Jeg har ennå i skrivende stund ikke stoppet å blø nedentil siden operasjonen. Jeg må gå med bind igjen, jeg må gjenoppleve noe som ligner på helvete jeg har opplevd en gang før. Dette tar knekken på meg for å være helt ærlig. På fredag skal jeg fjerne kateteret, får se hva utfallet blir. Men jeg skal aldri mer glede meg til noe før jeg ser det... ALDRI!

Hjemmefra

Det E Lett Og Holde Hovet Høgt
Når Livet Går Deg Vel.
Og Vera Raus Med Visdomsord Når Alt Er Krungt Med Hell.

Men Det E Sånn, At Skyar Henger Lavt.
Og Eg Har Streva, Eg Har Kavt.
Og E Langt Hjemmefra.

Eg Vet Du Ber Meg Se Det Klart.
Og Heve Sjel Og Sinn.
Men Prøv Å Bytte Plass En Gang, Og Se Din Plass Fra Min.

For Det E Sånn, At Skyar Henger Lavt.
Og Eg Har Streva, Eg Har Kavt.
Og E Langt Hjemmefra.

Hold Meg, Hvis Du Skjønne Kor Eg E.
Se Meg, Når Eg Ikkje Sjøl Kan Se.
Hold Meg, Så Eg Ikkje Synker Lengar Ned.

Eg Trenger Ein Som Skjerme Meg.
Et Ekstra Lag Med Hud.
Og Sjøl Om Eg Har Vært Her Før E Minnet Viska Ut.

For Det E Sånn, At Skyar Henger Lavt.
Og Eg Har Streva, Eg Har Kavt.
Og E Langt Hjemmefra.

Hold Meg, Hvis Du Skjønne Kor Eg E.
Se Meg, Når Eg Ikkje Sjøl Kan Se.
Hold Meg, Så Eg Ikkje Synker Lengar Ned.

Hold Meg, Hvis Du Skjønne Kor Eg E.
Hold Meg, Så Eg Ikkje Synker Lengar Ned.

Klokka Kimer Bortenfra.
Eg Syns Eg Høre Sang.
Våkner Opp Langt Hjemmefra, Nok For Denne Gang.

ARGH

Come on over let me show you

what it really means.
To be frustrated sexually, to be in need.
To be in state of dissolution, level down.

50%

Jeg vite i dag tidelig at de ikke har laga ballene, de klumpene jeg kjente var bare bandasje, så nå har jeg pikk og ikke baller... Er steik forbanna, og kjempelei meg. Kan ikke leve med bare en pitteliten pikk og et tomrom nedentil, hele poenget var ballene. Ikke gir de meg noe informasjon om hvortid jeg får baller eller hva som skjer. Synst det et dårlig gjort å ikke informere meg om dette rett etter operasjonen. men sier operasjonen var vellykket og tre dager etterpå sier de at jeg ikke har fått alle delene jeg skal ha.. Føler meg kjempetom og frustrert nå..

Jeg får nok operert de på i en senere andledning, og alt fint med det.. Det går nok bra... bla bla, men som dere kan lese under var jeg veldig happy i går

......... det er jeg ikke i dag

...........................

..

.

.

.

.

100% megselv

Nå ligger jeg faktisk på sykehuset å skriver, det svirrer mange tanker i hodet nå.
Jeg er ferdig å operere så nå har jeg faktisk pikk og baller, det er surrealistisk å tenke på.
Jeg har hatt masse smerter og har vært veldig frustrert. De på sykehuset glemmer jeg ikke tåler melk, og de har gitt meg fast føde, selv om jeg må ligge i sengen til mandag. Så når jeg måtte på do nr.2 sa de at det ikke var så lurt for det var for tidelig, det var ikke lurt å ligge å presse. Men hvorfor har de gitt meg fast føde da? Hvorfor ikke i form av væske? Veldig irritert på det, men eg er flink å holde meg. Når det gjelder smertestillende så fant de endelig en blanding som gjorde så smertene forsvant. Nå kjenner jeg det bare litt, det har vært helt jævlige smerter for å si det mildt.. Jeg har fått en sovepille også, siden jeg sov bare en time i natt..

Fra nå av er det ikke så nøye hvem som får vite hvem jeg er, for jeg er ferdig, jeg er meg, jeg er hel og jeg er klar til å leve :D

Oppdatering

Nå er det evigheter siden sist og det er mye mer enn mye og mer som har hendt, så jeg nevner det viktigste: Jeg er forelsket, jeg har flyttet og jeg skal ha min siste operasjon om en mnd...

her er en tekst for noen følelser jeg har hatt...

Out at the train tracks
I dream of escape
But a song comes onto my iPod
And I realize it's getting late

I can't take the staring
And the sympathy
And I don't like the questions,
"How do you feel? How's it going at work?
Do you want to talk about it?"

Way out, way out of here
Fade out, fade out, vanish

And I'm trying to forget you
And I know that I will
In a thousand years
Or maybe a week

Burn all your pictures
Cut out your face
The shutters are down
And the curtains are closed
And I've covered my tracks
Disposed of the car

And I'm trying to forget
Even your name
And the way that you look
When you're sleeping, dreaming of this

Way out, way out of here
Fade out, fade out, vanish


__________________________________
Ja, dette handler bare om meg og megselv
________________________________

Får jeg mobilt bredbånd skal jeg skrive fra sykehuset, om ikke er det sikkert en god stund til dere hører fra meg..

Simple man

Det er på tide med et lite innlegg nå. Tiden suser forbi og livet går opp og ned.
Jeg har funnet ei jeg er blir kjempeglad i og hun aksepterer alt med meg. Det er ingenting å grue seg til, tydeligvis kan andre se det jeg også ser. MEG!

Venter spent på november..

Tenkte å lage en dokumentfilm om meg selv en gang, men jeg tør jo ikke det. Jeg er jo en pingleper. Og bok blir det heller ikke noe av... jaja. det er bare opp til meg... !

Simple man sangen kom til meg på rett tidspungt i livet. Jeg ba om et tegn på når den rette dukket opp i mitt liv, dette var sangen hennes. Den løfta meg opp.
Ja, jeg tror på Gud... Jeg gjør det.. Av og til er det flauere å si det enn å fortelle folk jeg er transkjønnet. Men jeg ser tegnene fordi jeg leter etter dem, let og du skal finne!

Well Mama told me, when I was young
Said sit beside me, my only son.
And listen closely, to what I say.
And if you do this,
It will help you some sunny day.
Ahh Yeah it will.


Oh Take your time... Don't live too fast,
Troubles will come, and they will pass.
You'll find a woman, and you'll find love,
And don't forget that,
There is someone up above.


And be a simple kind of man.
Be a something, you love and understand.
And be a simple kind of man.
Won't you do this for me son,
If you can?
If you can?


Forget your lust, for the rich man's gold
All that you need now, is in your soul,
And you can do this, oh baby, if you try.
All that I want from you my son,
Is to be satisfied.


And be a simple kind of man.
Be a something, you love and understand.
Baby, be a simple kind of man.
Oh won't you do this for me son,
If you can?
If you can?


Oh, don't you worry, you'll find yourself.
Follow you heart, and nothing else.
And you can do this, oh baby, if you try.
All that I want from you my son,
Is to be satisfied.


And be a simple kind of man,
Oh won't you do this for me son,
if you can?
So baby be a simple, be a simple man
Oh won't you do this for me son,
if you can?

Overskrift

Jeg skulle ønske jeg kunne være bare helt ærlig med alt med alle, men det går ikke. Jeg har valgt å leve skjult så lenge det går. Kanskje jeg kommer ut av skapet en gang, men trives veldig godt her inne egentlig. Jeg er dobbeltmoralsk og motsier meg selv.

Gleder meg masse til siste operasjon, men prøver å ikke tenke for mye på det.

Jeg må slutte å røyke til operasjonen og jeg bør trene også. Det skal jeg prøve på når jeg begynner på jobb igjen etter ferien. Blir kjekt å få igang blodomløpet igjen. Ingen kjæreste som opptar min tid heller, så det blir bare meg og treningsstudiet.

I går tok jeg hormonsprøyte, merker fint når det er på tide med ny sprøyte,

har ikke ord på hvor sippette jeg blir. Gråter til CSI - det er litt gale...

Nå blir jeg heller sint istedetfor lei meg, det kommer godt med siden jeg sliter litt mye for tiden. Venter på innkalling til psykologtime her i Bergen, blir merkelig å åpne seg sånn for en fremmed, men folk sier jeg har godt av det... Men jeg orker ikke bullshitt fra han, da nekter jeg å betale..

Pikk og baller

Jeg tok motet til meg og gjorde noe jeg har vegret meg over lenge, jeg var redd for at resultatet var så negativt at jeg kom til å reagere mot meg og andres beste vilje. Altså; ringe til riksen og spørre om hvor jeg lå i operasjonskøen..... De sa ikke som de sa forige gang da jeg måtte vente to år til (når de hadde sagt til høsten), de sa NOVEMBER! NOVEMBER!!! 2010!!! YESS, jeg kunne ikke blitt gladere, det er et faktum, sykehuset står på det de har lovet denne gangen. Så her begynner jo tankene å fly og gleden spres seg ut i hver cm av min kropp. Jeg skal få en pikk og baller! Oi, tenk alt jeg skal gjøre da.... Jeg skal garantert på båttur og pisse ut i havet :-p Og det er såklart andre ting man kan foreta seg med et slikt utstyr, men det viktigste av alt: Jeg kan gå rundt uten å tenke på at jeg må opereres, jeg blir komplett. Og av min kompletthet kan jeg gå videre og bare være meg selv, glemme følelsen av å være fanget i egen kropp. Jeg er ganske langt på vei og det er bare den lille del av meg jeg vil ha bort, den delen passer ikke til meg eller mitt indre bilde av meg selv. Jeg gleder meg...

En åpenbaring

At jeg er født i en annen kropp en det hodet og sjelen min føler seg som har jo alltid vært en utfordring i seg selv, viss meningen med livet er å finne seg selv har jeg kommet langt på vei. Jeg vet at jeg er en gutt, jeg har skapt mitt eget navn, jeg fant ut hvem jeg er gjennom å erfare hvem jeg ikke var. Men det dukker stadig opp sider med meg selv som jeg overhode ikke liker, og jeg har hatet meg selv så lenge jeg kan huske. Omtrent uansett handling jeg har foretatt meg har jeg endt opp med å føle meg rotten, teit, uverdig, dum og mange andre negative ord. Jeg har med andre ord fått dårlig samvittighet. Handlingene og uttalelsene mine har såret mennesker jeg er glad i, det har heller aldri vært baktanken min, men det var ofte resultatet uansett. Jeg har ikke kunne fattet hva jeg har gjort galt. Men, jeg tror jeg ser det nå. Jeg ser at gjennom å misslike meg selv, er jeg ikke i stand til å like noen andre fullt og helt eller hele livet i seg selv. Jeg må elske meg for å vite hva kjærlighet er. Jeg må elske meg selv for å kunne gi kjærlighet til andre. All menneskelig handling er på sitt dypeste plan motivert av én av to følelser – frykt eller kjærlighet. Mine handlinger var i hovedsak basert på frykten. Frykten for å ikke bli akseptert som en av alle de andre, frykten av at andre skulle hate meg like mye som jeg selv gjorde. Men jeg har aldri hatet noen andre enn meg selv, jeg har vært generelt et godt menneske, har aldri likt å såre noen, har aldri likt å slå noen, har alltid tenkt at det er omtrent ingenting i livet som ikke er utilgivelig, mennesker må få kunne gjøre feil uten å bli straffet for det resten av livet. Men det var noe som har stengt seg ute fra min godhet, jeg har vært nedverdig mot noen menneskegrupper og vært en av de som har misslikt meg og ertet meg likeså… For dette ber jeg om tilgivelse, ikke fra Gud, men fra de det gikk utover og tilgivelse fra min egen sjel. Mine uttalelser har aldri vært direkte til en person, men til en masse, mitt syn har vært forvrengt. Jeg har åpnet øynene nå, men er langt i fra fullkommen..

Jeg kom faktisk til det stadiet i livet der jeg HATET noen, ganske sterkt, det nærmeste jeg har kommet til å hate noen jeg faktisk elsket. Jeg har skjønt at andre rundt meg mislikte denne personen like sterkt som jeg, men det er fordi min versjon av sannheten var ikke hele sannheten. Jeg løy aldri om tingene, men jeg unnlot å fortelle veldig viktige sider av personen som viser hvor godt hjertet hennes var. Slik har jeg fått andre til å vende ryggen sin mot henne, uten at hun fortjener det. Hun har bedt meg om tilgivelse for sine handlinger mot meg, og med det er det åpenbart at jeg ikke kan hate henne lenger, fordi hun beviste meg at hun er god på bunnen hun også. Dermed har vi tilgitt hverandre og er nå gode venner i tykt og tynt. Jeg har innsett mye av dette gjennom en person som har åpnet meg som en bok, hun har ”kjeftet” på meg og min måte å tenke på, for dette er jeg evig takknemmelig. Det er fremdeles en lang vei å gå for å bli hel igjen, det er mange ting under overflaten. Jeg vet sannheten er nøkkelen til kjærligheten, men det er lett å falle i gamle uvaner og unnlate å si hele sannheten, eller skjule den totalt. Jeg skal prøve det som står i min makt, NEI jeg skal ikke bare prøve… jeg SKAL gjøre det som står i min makt til å komme med sannheter og gode ord om meg selv og om andre. Jeg har måttet innrømme at jeg er livredd for å virke feminin, derfor har jeg ofte tatt på men en mer maskulin maske enn den jeg føler meg som. Jeg har valgt å nedverdige andre grupper for å fremheve min maskulinitet. Totalt livredd for at noen skulle finne feminine sider med meg og tolke meg som den jeg ikke er. Jeg er en mann selv om jeg er følsom og ikke liker fotball. Om noen vil tolke meg som homofil var jo en av de største skrekkscenarioene før, men jeg vet hva jeg er og hva jeg ikke er. Og i hovedsak er det det som spiller en rolle, at jeg selv kjenner meg selv. Det er kanskje derfor mine forhold ikke har fungert, fordi jeg ikke har vært meg selv i ren redsel for å bli forlatt. Men hvordan skal noen elske meg når ikke jeg engang tør å innrømme hvem jeg er? Så jeg takker henne, hun som kom og banket litt vett inn i skallen på meg, jeg takker henne høyere enn himmelen selv. Jeg ser fremover med en ny energi, og jeg tar ikke så tungt på vei om hvordan ting forløper seg, jeg er ikke fremsynt og kan ikke si det sikkert. Som sagt er det lett å falle ned i min mørke grotte igjen. En ting er klart: Lykken finner jeg i meg selv, ikke i noen andre og ikke i gjenstander. Jeg ønsker meg fremdeles pikk og baller, men det er for min egen lykke, ikke for andre. Jeg vil føle meg komplett fysisk og sjelelig, jeg velger å tro at det er det som skjer etter operasjonen. Alt i universet har sin plass og til sin tid, jeg kunne ikke blitt komplett før jeg hadde innsett dette jeg akkurat har forstått med meg selv. Nå som jeg har fått sannheten om meg selv servert på sølvfat er jeg klar til neste skritt inn i komplettheten..

Hensikten med et parforhold er forresten ikke å få en annen til å komplettere deg; men å få en annen å dele din kompletthet med.

FTM song "Born Wrong"

Nytt syn på livet

Enkelte ting i livet blir ikke alltid slik man ønsker, men jeg har lært så mye i det siste at det er nesten for patetisk å bli deprimert av slike ting. Jeg velger å finne min deffinisjon på hvorfor ting forløp seg som det gjorde. Jeg vet nå og følte det hele tiden, at det kanskje ikke ble som jeg håpet. Håpet er ennå der, jeg gir ikke opp for å si det sånn. Heldigvis er ting klarere nå enn det var før i dag. Jeg har fått et nytt syn på livet, og folk ser kanskje dumt på meg om jeg går inn i detaljer, men for meg er synet ekte, og det har hjulpet meg så langt. Jeg velger å holde på det, så får heller andre mene noe annet. Det er deres valg, jeg skal ikke tvinge folk til å forstå meg.

Noe av mitt syn i veldig korte trekk:

1. Liv er en kontinuerlig, skapende prosess.

2. En mesters hemmelighet er at man ikke forandrer mening, stå for de samme valgene hele tiden

3. Ikke godta NEI som et svar

4. Vi påkaller selv det vi tenker, føler og sier

5. Liv kan være gjenfødelse eller gjentagelse

6. Sjelen skaper, fornuften reagerer

7. Sjelen forstår det fornuften ikke kan fatte

8. La være med å forsøke å finne ut hva som er "best" for deg (hva du har mest å vinne på, tape på, og å få hva du vil), og konsentrer deg om å føle hvem du er

9. Dine følelser er din sannhet. Det som er best for deg, er sant for deg

10. Tanker er ikke følelser, de er snarere en ide' om hvordan du bør føle. Når tanker og følelser blandes, overskygges sannheten, og kanskje den blir borte.

11. For å nå frem til dine følelser, må du "gå fra vettet" og vende tilbake til dine sanser

12. Så snart du vet hva din sannhet er, skal du leve den ut

13. Negative følelser er ikke følelser i det hele tatt. Snarere tvert om, de representerer tanker som har sitt utspring i dine eller andres gamle erfaringer

14. Tideligere erfaringer er ikke noe bevis på sannhet, fordi ekte sannhet skapes her og nå, i deg selv eller i andre.

15. Å forandre reaksjon på alt, leve i nået, det forhåndsbestemte øyeblikket, det som ble sendt og er på vei, før du engang har tenkt tanken... Med andre ord: vær her og nå, og ikke i fortiden eller i fremtiden

16. fortid og fremtid kan bare eksistere i tankene. De forhåndsbestemte øyeblikkene er den eneste virkelighet, VÆR DER!

17. Let og du skal finne

18. Gjør det du må gjøre for å holde kontakten med sannheten. Ikke avbryt det du har behov for å praktisere for å være i kontakt med verdensaltet..

Ja, det kommer nok flere ord fra denne karen tenker jeg. Det er ikke alltid lett å leve etter et slikt syn, men det skader aldri å prøve så godt man kan. Det er mange faktorer som spiller inn. Hver dag er en ny dag, en ny mulighet til å bygge litt mer av seg selv.
Grip dagen! Grip nået!

Ny start

Jeg møtte henne, en vakker og søt jente. Ikke kunne jeg tro at noen kunne like meg for akkurat den jeg er. Men jeg tok feil, hun likte meg selv når jeg fortalte henne alt om meg selv og min "sykdom" .. Hun har gitt meg så mye mer enn det jeg har bedt om, og for det er jeg evig glad.
Hjertet mitt dunker for fullt og jeg er forelsket, om hun er det samme vet jeg ikke, hun er i hvertfall interisert i meg mer enn bare en venn.. *smile*
Jeg har oppdaget sider med meg selv jeg ikke helt liker, men man blir litt skjult og legger på løgner for å beskytte seg selv. Når jeg er med henne har jeg ikke lyst å ha min maske på, og jeg har turd å ta den av og lagt alle kortene på bordet. Jeg føler meg som et nytt menneske, et nytt og bedre menneske.. Tusen takk min kjære...
Nå sitter jeg her og bare savner henne, å være forelsket innebærer så mange følelser på en gang og det går opp og ned. Redd for at hun ikke skal føle det samme, glad for at jeg finner glede i hverdagen, nervøs for å si ting feil, lykkelig for å kunne være meg selv, bekymret for at hun ikke har det bra, osv osv... Akkurat NÅ har jeg bare lyst å løpe til henne og omfavne henne. Hun er en av de bedre mennesker jeg noen gang har møtt, fortjener jeg henne liksom? Hvorfor skal jeg være så heldig? Jeg er bare utrolig glad for at jeg tok et skritt videre... Jeg ser gleden i livet, jeg ser gleden i meg selv og i det å kunne like meg selv med og uten klær. Jeg ser at jeg har vært inni en mørk grotte med mye frykt og smerte, nå kan jeg glede meg over små ting med livet og jeg kjenner jeg har lyst til å leve...

Håper så inderlig at operasjonen kommer til høsten, jeg skal ringe sykehuset til uken og så får det heller briste å bære. Er responsen veldig negativ veit jeg om en som kan hjelpe meg å takle den smerten det skulle medbringe.... Håper bare på et positivt svar, jeg har ventet lenge nok nå synest jeg...

Kjærestejakten

Jeg ser at jeg av og til angrer så fryktelig på alt jeg gjør, hva jeg sier og hva jeg skriver og så vil jeg bare slette det. Men, det er jo mine tanker og mine følelser jeg da sletter, hva skulle det være godt for? Men no har jeg et problem, jeg er veldig betatt av ei jente, og hun veit jo så klart ikke om min situasjon, hvordan skal jeg fortelle henne det? Jeg vil jo bare nyte tiden jeg kan få med henne, men jo mer tid det går jo verre blir det å si det. Det var en vis mann der oppe som sa at sannheten er nøkkelen til alt, men han sa ikke hvor lang tid det må ta før man forteller den...

Jeg vet ikke om jeg skal danse av glede eller legge meg ned å dø av sorg, for uansett virker alt så håpløst. Det er også det denne vise mannen sa; At lever man i frykt vil man ikke kunne oppnå lykke, man må trosse frykten, se på livet som en utfordring man vokser på. Alt kan gå galt, men det er heller ikke noe som kan gå bra om man ikke tør å trosse frykten.. Så jeg får bare hoppe i det, for hun er virkelig en potensiell partner jeg ser etter....

2010

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, det er fordi jeg har en annen blogg som er mer åpen. Men det har no skjedd en del siden sist og det blir for mye å fortelle alt, så jeg kan prøve å ta det i korte trekk.

Jeg opplever stadig en forbedring i hva jeg tør på den sexuelle front og jeg har på en måte akseptert at det jeg har er det jeg har og så kan jeg bruke det om noen vil. Jeg har lært meg selv å elske meg selv til en viss grad i allefall, det er ikke like nervepirrende å gå på dass osv...

Jeg har fått sett at en venn jeg elsket lar meg sitte helt alene i driten uten noen form for empati eller omsorg, jeg har innsett av ordet venn ikke lenger beskriver den personen.
Etter det har jeg blitt mer mann og mer tøff i trynet, jeg lar meg ikke knekke. Når en person drar meg så langt ned i driten at jeg vil genuint dø på stedet så er ikke den personen verdt en drit for min del, så so long goodbye.

Jeg har vært på date, opptil flere ganger faktisk. Noen gode intime resultater og andre mer avanserte. Det viktigste for meg er å gå ut der og prøve meg fram. Jeg er i en prosess og venter på the final stage som forhåpentligvis kommer i oktober. Veien er lang og tung, men jeg lever!

Til mine venner: Er kjempeglad i dere, takk for at dere strekker ut en hjelpende hånd når jeg trenger det som mest. Håper dere setter like mye pris på meg som jeg setter pris på dere.

Ego

Da var det helg og denne avslappingen jeg vil ha eksisterer ikke denne helgen heller. Drakk i går og klarte faktisk å legge meg for en gangs skyld, ikke at det hjalp noe særlig for det var helt jævlig å stå opp å være fyllasyk. Jeg er for vandt med å være våken når rusen går ut av kroppen. Og så kom jo ungene til min bror opp på besøk så det er jo rene barnehagen her... Hurra!
Jeg har sett på barnetv i dag og kanke fatte hvor NRK fikk det inn i hodet at det der var pedagogisk? Morsomt var det i allefall, fikk latterkrampe. Neida jeg er ikke barnslig.

Jeg fikk spørsmål fra en jeg har gått på barneskole med som er homofil om jeg skulle på gaygalla.
Måtte forklare han at jeg ikke har noe der å gjøre, jeg er hetrofil mann og har ingenting på gaygalla å gjøre, er ikke mange som helt henger med på den. De tror jeg hører til den parade-klanen der.. Er småirriterende at noen som veit om meg ikke tør å rope homo til noen på tv fordi de er redd for å såre meg.... WHOOOT?? Eg e jo den som skriker høyest, særlig om håndballmenn, de må være skrudd i hue om ikke noe annet... For en fissn sport...

Jeg tror fremdeles jeg er kongen på jorden og er skikkelig egobrain i dag,
(men det er bare utapå.. )

You see my pain is real
Watch my world dissolve
and pretend that none of us see the fall
As I turn to sand
you took me by the hand
and declared, that love prevails over all.

Tvangsslanking på høyt plan

Ja da er onsdagen over og Red John is still on the loose.. Jeg har stresset veldig mye i dag og gudene veit eg ønsker meg en laptop!
Skal på trening i morgen! Må få ut litt energi og bygge opp denne støgge kroppen.
Tvangsslanking på høyt plan - goddag!
Jeg MÅ ned masse i vekt for at operasjonen skal bli vellykket. og jeg må ned til ca 55kg.... Og jeg startet på 85 og er nedi 69 nå, så jeg har vært flink. Nå gjelder det å fortsette med det!

"Dine ord strømmer til meg som søt musikk med arabisk tekst
det høres fint ut, men jeg skjønner ikke hva det betyr,
jeg liker måten musikken forfører min sjel og jeg danser av lykke,
men oversettelsen vil jeg helst ikke høre, for jeg vet jeg blir skuffet"

____________________________________________________

Verden har blitt helt homofil for tiden

Enten faller jeg for de som viser seg å være lesbisk (ironisk nok vil de ikke ha meg, noe som i og for seg er et kompliment men veldig irriterende) eller så dåner det et par homser etter meg. Jeg er hetro og vil ikke holde på med en gutt, de kan få gjøre hva de vil men ikke bland meg inn i det!
Det er mange som mener jeg er diskiminerende mot homofile, men jeg er generelt diskriminerende mot folk som ikke har sjølironi om de e homo eller ei... Jeg har selv fått slengt et par saftige gloser etter meg jeg også skjønner du, men jeg hater meg selv såpass mye selv at det ikke er noe verre om det kommer fler med på laget og "heier" på mitt selvmord...

At verden rundt meg er blitt helt snudd opp ned er jo bare typisk at; når jeg endelig blir en mann, faller alle kvinnfolka for damene.. Men jeg blamer dem ikke, tror mange av dem lesbiske der ute er jenter som har gitt opp kjærligheten med mannfolka. Og pass på!, jeg kan være diskriminerende mot menn og jeg. Men husk at jeg drar ikke alle under en kam, og jeg sammenligner meg selv med dem, men setter meg selv såklart i et positivt lys og dem i et negativt for å dra til meg flest damer.. (som viser seg å være lesbisk, fordi de allerede har gitt opp, og det hjalp vist ikke at jeg mangla en viss ting mellom bena, for jeg var visst en gutt uansett)

Men det finnes flere fisker i havet sies det og jeg satser på å få snøret i bånn en dag.....
(jeg må bare få reparert fiskestanga først)

SOLSKINN

Nå har jeg endelig fått datan opp til min mor. Holdt på å krepere uten den nå som jeg er syk.
Jeg trenger pc'en for å komme meg vekk, liker å kose meg med internett eller spill i lang tid.
Det er såklart best etter en lang dag på jobb og etter middag...
Nå har jeg prøvd å spist noe i hele dag, men jeg får bare veldig vondt i magen når jeg spiser.
Ikke har jeg mer Cola heller, like greit, for da blir jeg bare tykk..

Jeg hadde meg en liten nedtur, men det finnes heldigvis oppturer og.
Jeg tror Xdama har sluttet å kontakte meg for godt, hun fikk vell sjokk av hele opplegget.
Så, det er like greit, klarer ikke se på bilder av oss engang. Jeg vil ikke slette minnene, men trenger ikke presse de inn heller. Synest bare det er veldig dumt vi ikke kan møtes som venner engang. Jaja, livet er sånn, det må jeg bare innse.

Jeg får fortsette å klistre på meg smilet hver dag og ta to busser til jobb, bare jeg blir frisk til mandag, jeg er fremdeles veldig dårlig. Skrive blogg kan jeg også, kanskje en annen blogg enn denne deprisive bloggen om en tragisk bit av meg som jeg ikke ønsker skal eksistere alikevell.
Det har jeg prøvd på før, har utallige blogger der ute som er startet men ganske fort glemt også.
Men, kanskje tiden kommer til meg nå som jeg bor hos mor? Hvem vet?

Phone home....

Det har skjedd egentlig veldig mye, men samtidig ingenting etter nytt år.. I hovedsak ender det opp i den konklusjon at jeg sliter. Har nesten gått så langt at operasjonen jeg har i tankene ikke er det viktigste, men det jeg nesten garantert gjør etter at det er ferdig.. Så hvorfor vente til jeg er ferdig? Ikke mye skremmer meg, verken å gå på rødt lys eller joggesko på is, bare for å si det indirekte...
Har prøvd å si det til mine venner, men de tar meg nok ikke alvorlig nok fordi jeg alltid spøker om det. Og den eneste jeg trodde litt støtte skulle komme fra var X-dama, men eg e for godtroene tydeligvis. Akkurat som om hun skulle brydd seg om det da, som sagt før; hun hadde ikke merka det engang... (det går ikke akkurat ann å skifte profilstatus da nei)

Året begynte egentlig bra, men nå er jeg syk både fysisk (omgangssyke) og psykisk...
Er vel ingenting som hjelper nå, skulle bare ønske høsten kunne kommet litt fortere så jeg ble ferdig med det. Dette er som å binde et tau fast i et nyspiret tre....

Det var faktisk et tidspungt tidelig på året der jeg trodde jeg hadde sett lyset, men lyset sluknet. Kanskje jeg skuffet den som tente det for meg, altså meg selv...
Ikke engang sanger hjelper særlig nå, og alkohol bør jeg holde meg unna. Ting blir veldig fristende når jeg drikker og det er ikke så lurt om jeg har tenkt til å bli her til høsten.

Jeg savner hjemplaneten min, og jeg vet en dag vil jeg reise tilbake.
Denne planeten er fortært, invadert og oppbrugt. Menneskene har ødelagt den, og energi-synapsene er kuttet bort. (om noen sier jeg har blitt påvirket av Avatar-filmen tar de kanskje bare litt feil , disse tankene har meg og Marilyn Manson hatt lenge før filmen kom ut, men å se filmen gav meg flashbacks) Miss my home.. phone home!!