Lenge siden, men ingen forandringer..

Ja, nå har jeg ikke skrevet her på lenge.. Det er gått lang tid, men ingenting har skjedd med meg fysisk sett. Sykehuset har fått ennå lenger ventekø og det koker inni meg.. Jeg har ikke kjempegod tid, jeg vil begynne å leve snart. Alt annet jeg tenker på som å få lappen, barn og hus blir utsatt så lenge jeg ikke er ferdig med operasjonene... Psykisk sett blir jeg utslitt av å være annerledes, å ikke føle at jeg passer inn noen steder. Jeg føler meg for femi når jeg er med gutter, og jeg er jo garantert ikke en jente... Det skulle vært et sånnt mannesegoppkurs et sted (millitæret).. Helt seriøst, jeg trenger å kunne lære meg å tørre å være meg selv som det pinglen jeg er. Det er ikke alle menn som vet alt om biler eller elsker fotball, men jeg føler jeg kommer veldig kort til når menn jeg møter bare maser om det hele tiden. At man liker biler eller fotball er ikke det som avgjør om man er mann eller dame, for jeg kjenner jo en hel haug som ikke liker det også. Skulle no uansett ønske jeg var tøffere, og manglet noe av den kvinnelige intusjonen jeg har fått... Det er stress å oppdage noen pungter jeg tenker som en kvinne, det gjør psykisk vondt det også. Æsj, jeg er jo en evig forvirret person som sitter fast inni et nøtteskall.... *Hjelp*