
Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, det er fordi jeg har en annen blogg som er mer åpen. Men det har no skjedd en del siden sist og det blir for mye å fortelle alt, så jeg kan prøve å ta det i korte trekk.
Jeg opplever stadig en forbedring i hva jeg tør på den sexuelle front og jeg har på en måte akseptert at det jeg har er det jeg har og så kan jeg bruke det om noen vil. Jeg har lært meg selv å elske meg selv til en viss grad i allefall, det er ikke like nervepirrende å gå på dass osv...
Jeg har fått sett at en venn jeg elsket lar meg sitte helt alene i driten uten noen form for empati eller omsorg, jeg har innsett av ordet venn ikke lenger beskriver den personen.
Etter det har jeg blitt mer mann og mer tøff i trynet, jeg lar meg ikke knekke. Når en person drar meg så langt ned i driten at jeg vil genuint dø på stedet så er ikke den personen verdt en drit for min del, så so long goodbye.
Etter det har jeg blitt mer mann og mer tøff i trynet, jeg lar meg ikke knekke. Når en person drar meg så langt ned i driten at jeg vil genuint dø på stedet så er ikke den personen verdt en drit for min del, så so long goodbye.
Jeg har vært på date, opptil flere ganger faktisk. Noen gode intime resultater og andre mer avanserte. Det viktigste for meg er å gå ut der og prøve meg fram. Jeg er i en prosess og venter på the final stage som forhåpentligvis kommer i oktober. Veien er lang og tung, men jeg lever!

Til mine venner: Er kjempeglad i dere, takk for at dere strekker ut en hjelpende hånd når jeg trenger det som mest. Håper dere setter like mye pris på meg som jeg setter pris på dere.
