Jeg går rundt for tiden og lurer fælt på hvordan min hjerne er bygget opp. Kvinner og menns hjerner er ulike i sånn scanningstester... Hvordan er min hjerne? Har jeg humorsenter på begge sider? Hvilke typiske kvinnelige egenskaper har jeg, og hvilke mannlige egenskaper har jeg? Hva med kvinnelige og mannlige uvaner.....?

Jeg vet at dama sier jeg snakker masse, dette er typisk kvinneting mener hun, jeg mener at jeg snakker masse (tyter) MEN, jeg er tross alt bergenser... (har de forskjellige hjerner enn de som er fra østlandet?) Språk og talesenter er bevist større hos kvinner enn menn, så hvorfor snakker jeg så fælt da?Jeg innrømmer at jeg snakker mye, men jeg snakker uansett ikke på helt samme måte som kvinnene, og heller ikke på hundre prosent måte som menn, jeg antar at det har en god forklaring som at jeg er blitt oppdratt til å snakke med kvinner som liten av, det har blitt forventet av meg at jeg skal kunne svare som en kvinne og har dermed kanskje plukket opp et par ting menn ikke har fått med seg... Betyr dette at jeg er kjedelig for en mann å snakke med? Det kommer vel ann på hva jeg snakker om, jeg varierer jo samtaleemne i forhold til hvem jeg prater med...

Jeg vet den regla om at ingen er like og bla bla bla, men gang på gang har man undersøkt og funnet ut at resultetet er at menn og kvinner er motsatt.... Det er derfor det heter det motsatte kjønn.. Det stiller meg i en veldig ubehagelig posisjon der jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg er en mann, men en mann med andre erfaringer enn det menn flest har, det igjen gjør meg til en kanskje mere følsom, empatisk og reflektert mann som vet hva som forventes i de mange forskjellige situasjoner. Jeg tror i allefall jeg vet det, helt til virkeligheten kommer flygende og sier at jeg tok feil (igjen)
Jeg vet for eksempel at kvinner vil at menn skal snakke mer om sine følelser, og jeg er er en mann som gjerne snakker om følelsene (til en viss grad), men slik jeg har forstått det så vil ikke kvinner høre om MINE følelser, de vil ha en mann som FORSTÅR deres følelser, så det begrepet er blitt litt missforstått.Jeg vet at mange kvinner føler det ubehagelig at menn fiser hele tiden, jeg har blitt oppdratt til at det å fise er en uting ute blandt folk, og det har jeg heller ingen planer om å forandre. Det gjør ikke meg til en kvinne fordiom vel... Jeg har bare tatt det til meg det alle kvinner har sagt gang på gang til menn der ute og gjordt noe med det, for jeg er ikke så påståelig... Jeg er en person som trives med å inngå komprimisser.

Det er da ikke rart at jeg begynner å lure på hvordan min hjerne faktisk ser ut i en scanningsprosess, men jeg vil samtidig ikke vite det. Det er bedre å tro at den ser spesiell ut, helt unik liksom, vil ikke få trøkt det inn at jeg har biologisk nok en ting som er forbeholdt kvinner... En ganske saftig grunn til at jeg ikke tør å ta lappen , en av mine største skrekk; Være en kvinne bak rattet....