Unkillable Monster

Oi, tiden flyr.... Har fått vite fra sykehuset at jeg må vente i 2 år til (det sa de for 2 år siden også) jeg får operasjonen... Det er tungt å bare gå rundt å vente på å bli fullkommen. Kan jo ikke ta selvmord før det engang, jeg nekter å bli gravlagt uten en pikk... Tror ikke kjønnsoperasjonstilbudene er så store i himmelen..
Det er så jævlig å gå rundt med tanker om å gi opp hver dag, men ta det med ro, jeg skal ikke gjøre noe som helst før jeg får operasjonen ( og forhåpentligvis kommer jeg ikke til å gjøre det etter heller)

Nå er det en del som vet om meg på jobben, men det gjør ikke så mye alikevel. Jeg har blitt så godt kjent med meg selv, at jeg ikke oppfører meg noe annerledes selv om jeg vet de vet det, jeg har heller fått noen jeg kan snakke med om det er noe.
Så sjebnen har sine måter å fikse ting på...

Damen min og jeg er ikke sammen lenger, men vi er venner. Jeg føler meg mer ensom pga det og fremtiden ser ikke lenger like håpefull ut. Det var en trygghet i å vite at en person er der på alle måter for deg, men jeg er som alle andre der; går rett i fella.. Men jeg orker ikke stresset med å finne meg en ny dame, det er ikke like lett nå som da damene var 16 år.. (Naiviteten forsvinner med alderen) Det kommer garantert ingen å elsker meg om det vet om meg fra før, så jeg gidder ikke. Jeg blir nok en av de som bare venter på at kjærligheten skal komme flygende gjennom vinduet (så synd vinduet mitt alltid er boltret igjen)

I'll swallow up all of you
Like a big bottle of big, big pills
You're the one that I should never take
But I can't sleep until I devour you


You're just a coffin
Of a girl I knew
And I'm buried in you