Sangstund

Hun sa faktisk flere ganger at jeg burde skrive sanger til henne i stedet for å sende sanger andre har laget, det spiller vel ingen rolle så lenge meningen er det samme. Ser på dikt.no på diktene jeg har skrevet i årene som gikk.. Jeg ser såpass at jeg har sett alt som det er, hun er ikke noe godt for meg. Jeg har bare ikke visst at jeg har sett det... Jeg har alltid skrevet dikt, og de har betydd like lite for henne som de sangene hun reffererer til. Skal jeg vente på at hun stiger ut på balkongen og der skal jeg stå i frierposisjon med gitaren og synge om hvor høyt jeg elsker henne?
Jeg har alltid vært en frosk og jeg blir ikke til en prins uansett hvor mange kyss jeg får.

Legger med et dikt på engelsk som jeg har skrevet, tenkte at det passer godt til situasjonen.... Og beklager skrivefeil og sånn...

How can I get over you while you treating me
the same way that I always wished you did.?
When we where together i missed your soul
when you flew away all you left behind was a big hole

Now you blow deathkiss all over me,
wishing I will always stay at your side
The ring I gave to you is rusting apart
like all the pieces of my broken heart

Everyone as heard this before Am I dead or drunk?, I really aint to sure
All I know is my eyes was burning when I saw
your light fade into the dark
I wish someone, even God, can show me the little leftbehind spark

No flame will ever appear from the darknes again
except me burning the picture of us whith that wooden frame
My memories of you is following me on the long road to nowhere
If there is stil one little piece of hope left, you must show where