Jeg hadde en plan om en bok, begynte på den, men det er for mye drit.
Jeg kan gjerne skrive en historie som en oppsummering, men lar heller sanhetten ligge til de som vet det. Alle har sine svin på skogen, jeg har ingen plikt å fortelle verden om dem.
Jeg har valgt å bare ta meg med dit veien fører meg, jeg skal unngå så mye kontakt med henne og prøve å være den jeg var, den positive meg... Ellers vil jeg drukne meg i meg selv og det er ikke godt for noen.. Jeg vet jeg sliter, skulle ønske det ikke var sånn. Det er bare så vanskelig når jeg vet at etter operasjonen så har jeg ingen mål lenger, mest sansynlig ingen dame heller.
Jeg la meg ut helt ærlig på en datingside, men uten noe særlig respons tok jeg vekk det som stod om at jeg er transkjønnet. Og da fikk gutten svar ja.... *oppgitt* Leser på forumer at det er mange som sier dem ikke hadde hatt sex med en de fant ut hadde et annet kjønnsorgan enn identiteten.. De er bare blåst i hodet... Men på en annen side har jeg ikke vist meg naken for noen av de jeg har vært i lag med, vi hadde sex men ikke helt på den måten de forestiller seg når noen stiller dem det spørsmålet. Så det finnes jo mulighet for meg og, men da må jeg la være å fortelle dem om hvem jeg egentlig er i begynnelsen og jeg vil ikke "lure", "lyge" osv, trodde jeg var ferdig med det... Er så lett å løpe tilbake til henne om hun står der med armene åpne en dag... Men jeg vil ikke, jeg tør ikke og hun fortjener meg ikke. Det er jeg som endte opp med å føle meg lurt og utnyttet tilslutt.. Kanskje livet blir lettere med en mikropikk og baller enn ingenting... Får bare satse på det....
Ensomhet – en juletradisjon
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar