Intriger til tusen

Jeg sliter egentlig nå, men prøver å holde hodet klart.
Har kommet frem med konklusjonen om at jeg skal flytte hjem til mamma igjen for å spare penger til å reise til Oslo for å bo der. Mister man håpet, mister man alt.
Jeg vil ikke være en masete X som sender meldinger hele tiden, men hun er jo det eneste jeg tenker på om jeg ikke gjør på noe. Tenker det blir bedre når eg flytter hjem igjen og har folk rundt meg hele tiden. Orker ikke å sitte å smake på min egen nedstemthet. Jeg skal på sykehuset neste helg for en samtale, og skal jaggu fortelle dem om hva jeg tenker og føler. Kanskje jeg sier noe feil som utsetter operasjonen, men jeg tar risken på at kanskje det går motsatt retning. Saken er no at jeg skal sove hos henne fra torsdag til fredag, fikk ikke vært der lengre fordi hun skal på hyttetur med en kolega. Ja, jeg må jo bare stole på at de bare er kolegaer, men i og med hu sa til meg i går at hun føler hun har kommet seg videre er det no logisk at det er noen som har gjordt det litt lettere for henne. Jeg har ikke klart det for å si det sånn, men nå vil jeg sikkert ikke det heller. Var så fast bestemt på at det var henne jeg ville ha, men jeg var for treg til å komme meg avgårde og jeg skjønner henne. Men jeg kommer jeg, jeg skal flytte dit selv om hu har fått type eller ikke. Vil i utgangspungtet bevise at jeg klarte det og at jeg ofrer hele livet mitt for henne. Så får hun gjøre det hun vil gjøre med det....
Ja såklart prøver jeg å se etter potensielle partnere og prøver å være helt ærlig fra starten av, men det funker bare ikke. Jeg ekke dum heller, hver gang jeg forklarer nærmere hva transskjønnet betyr slutter de å svare meg. Det er ikke godt i det heletatt, skulle bare ønske det ikke var overflod av idioter her i verden, men det er det nok, ser det..... Jeg må jo smake på dette singellivet engang, har jo vært i forhold siden eg var 16 (faktisk) så har jo aldri vært alene lenge om gangen. Men jeg hater å være alene, hater det så jævlig. Trenger noen å støtte meg på som 100% kan se den JEG ER.... For jeg er jo et menneske jeg også, er jeg ikke?