Overskrift

Jeg skulle ønske jeg kunne være bare helt ærlig med alt med alle, men det går ikke. Jeg har valgt å leve skjult så lenge det går. Kanskje jeg kommer ut av skapet en gang, men trives veldig godt her inne egentlig. Jeg er dobbeltmoralsk og motsier meg selv.

Gleder meg masse til siste operasjon, men prøver å ikke tenke for mye på det.

Jeg må slutte å røyke til operasjonen og jeg bør trene også. Det skal jeg prøve på når jeg begynner på jobb igjen etter ferien. Blir kjekt å få igang blodomløpet igjen. Ingen kjæreste som opptar min tid heller, så det blir bare meg og treningsstudiet.

I går tok jeg hormonsprøyte, merker fint når det er på tide med ny sprøyte,

har ikke ord på hvor sippette jeg blir. Gråter til CSI - det er litt gale...

Nå blir jeg heller sint istedetfor lei meg, det kommer godt med siden jeg sliter litt mye for tiden. Venter på innkalling til psykologtime her i Bergen, blir merkelig å åpne seg sånn for en fremmed, men folk sier jeg har godt av det... Men jeg orker ikke bullshitt fra han, da nekter jeg å betale..