Ny start

Jeg møtte henne, en vakker og søt jente. Ikke kunne jeg tro at noen kunne like meg for akkurat den jeg er. Men jeg tok feil, hun likte meg selv når jeg fortalte henne alt om meg selv og min "sykdom" .. Hun har gitt meg så mye mer enn det jeg har bedt om, og for det er jeg evig glad.
Hjertet mitt dunker for fullt og jeg er forelsket, om hun er det samme vet jeg ikke, hun er i hvertfall interisert i meg mer enn bare en venn.. *smile*
Jeg har oppdaget sider med meg selv jeg ikke helt liker, men man blir litt skjult og legger på løgner for å beskytte seg selv. Når jeg er med henne har jeg ikke lyst å ha min maske på, og jeg har turd å ta den av og lagt alle kortene på bordet. Jeg føler meg som et nytt menneske, et nytt og bedre menneske.. Tusen takk min kjære...
Nå sitter jeg her og bare savner henne, å være forelsket innebærer så mange følelser på en gang og det går opp og ned. Redd for at hun ikke skal føle det samme, glad for at jeg finner glede i hverdagen, nervøs for å si ting feil, lykkelig for å kunne være meg selv, bekymret for at hun ikke har det bra, osv osv... Akkurat NÅ har jeg bare lyst å løpe til henne og omfavne henne. Hun er en av de bedre mennesker jeg noen gang har møtt, fortjener jeg henne liksom? Hvorfor skal jeg være så heldig? Jeg er bare utrolig glad for at jeg tok et skritt videre... Jeg ser gleden i livet, jeg ser gleden i meg selv og i det å kunne like meg selv med og uten klær. Jeg ser at jeg har vært inni en mørk grotte med mye frykt og smerte, nå kan jeg glede meg over små ting med livet og jeg kjenner jeg har lyst til å leve...

Håper så inderlig at operasjonen kommer til høsten, jeg skal ringe sykehuset til uken og så får det heller briste å bære. Er responsen veldig negativ veit jeg om en som kan hjelpe meg å takle den smerten det skulle medbringe.... Håper bare på et positivt svar, jeg har ventet lenge nok nå synest jeg...