Penisoperasjonen

Jeg har ikke hatt mot eller ork til å skrive om operasjonen og sykehusoppholdet, det skjedde så mye at jeg ikke klarer å gjenfortelle det helt.

Jeg ser at denne bloggen er bra for meg, men jeg vet at noen vet hvem jeg er, da stanser liksom alt opp, jeg blir redd for å skrive det jeg faktisk tenker. Har tatt bilder som illustrerer mye av det jeg har vært gjennom, men vil ikke legge det ut, for det blir for mye for enkelte å se på. Men jeg kan fortelle i korte trekk;

Jeg ikke vet om jeg er fornøyd i det hele tatt. Det jeg hadde før jeg la meg under kniven var større enn det jeg ser ut til å ha nå. Jeg ber til gud om at det ser lite ut pga kateteret jeg må gå med. Hvordan skal de klare å gjøre den mindre enn den var?

Jeg ble møtt med skuffelse etter skuffelse på sykehuset. Først trodde jeg at jeg hadde fått ballene og penisen, oppdaget så etter to dager at ballene ikke var der. Det var som at jeg hadde baller og de ble kappa av. Penisen hadde jeg, der så jeg den med bandasje på, den var lang ( i alle fall lengre enn jeg forventet meg) og jeg var glad helt til den dagen bandasjen skulle taes av. Lag etter lag ble penisen mindre og mindre... og når all bandasje var tatt av så det ikke ut som jeg var operert i det hele tatt, det så ut slik jeg så ut FØR hormoner.. HVA I HELVETE?
I tillegg til at penis og baller ikke er der, så har jeg mensen... Jeg har ennå i skrivende stund ikke stoppet å blø nedentil siden operasjonen. Jeg må gå med bind igjen, jeg må gjenoppleve noe som ligner på helvete jeg har opplevd en gang før. Dette tar knekken på meg for å være helt ærlig. På fredag skal jeg fjerne kateteret, får se hva utfallet blir. Men jeg skal aldri mer glede meg til noe før jeg ser det... ALDRI!