Det er noe i veien med meg.
Jeg har hatt disse tankene før, men aldri så sterkt. Jeg vil dø, og jeg gleder meg til det skjer.
Jeg må bare fullføre bloggen min og fullføre kroppen min. (har begynt på en ny blogg et annet sted, som fungerer som å se tilbake på livet, ikke nåtidens tanker slik som denne)
Jeg har sterke tvil om at det vil bli vellykket, jeg har sterke tvil om at håpet jeg har blir virkelighet Når jeg mister det håpet, mister jeg alt.
Verden er et bedre sted om jeg får dø og komme tilbake slik jeg ønsker.
Jeg er så spent på hva som skjer når jeg dør...
Jeg er en grei gutt, jeg er full i kjærlighet men også full i hat, overfor meg selv.
Har ikke kapasitet til å elske, klarer kun å hate meg selv.
Jeg hater meg selv så sterkt at jeg vil dø.
La meg få slippe å tenke slik
La meg få en som kan se meg slik jeg ikke kan
Vis meg vei til toppen, om ikke synker jeg langt ned…
Ære meg den som kan etter mitt bortfall.
Jeg ønsker meg en verden uten kjønn
Jeg ønsker meg en verden basert på kun kjærlighet
”Frihet er livets grunnleggende begrep og struktur overalt, fordi frihet er Guds basale natur” videre: ”Frihet er ikke menneskesjelens mål, men selve dens natur. Sjelen er fri av natur. Mangel på frihet er derfor en krenkelse av selve sjelens natur.”
2 kommentarer:
Uansett hvor mye du har å stri med ønsker jeg deg lykke til! Det er sterkt å lese bloggen din
Jeg var der for kort tid siden, og føler med deg. Jeg fant ikke ut hvor mye jeg betydde for verden, og dro ut av huset med all intensjon om å dø. Planen var klar, men det som skremte meg var at jeg ikke gruet eller skremte meg i det hele tatt! Vennene mine fant meg nesten ett døgn senere, og sammen satt vi i parken midt i byen, med all visshet om at politiet lette etter meg pga det fordømte selvmordsbrevet jeg hadde lagt fra meg, og snakka. De satt der i timevis, og egentlig har de ikke tid til det-kjente dem så godt- men like forbanna satt de der og hjalp gjennom helvete i hodet mitt og hjalp meg på sykehuset når alternativet var å hente politiet som en enkel løsning. Og derfor kan jeg si at jeg vet hvordan du har det. Er faen meg ikke fange som kan si det med hånda på hjertet,men det kan jeg. Det er ett grusomt sted, og du er overbevist at ingen ville savnet deg. Det er ikke sant. Du vil bli savnet, uansett om du drar nå eller om 90 år til. Du er elsket -helt sikkert. Og jeg syns personlig du virker som en veldig kul person, judging from your writings.
Hold ut og snakk med vennene dine. Det blir bedre og du er verdt livet. Jeg lover deg det.
Legg inn en kommentar