Det har skjedd egentlig veldig mye, men samtidig ingenting etter nytt år.. I hovedsak ender det opp i den konklusjon at jeg sliter. Har nesten gått så langt at operasjonen jeg har i tankene ikke er det viktigste, men det jeg nesten garantert gjør etter at det er ferdig.. Så hvorfor vente til jeg er ferdig? Ikke mye skremmer meg, verken å gå på rødt lys eller joggesko på is, bare for å si det indirekte...Har prøvd å si det til mine venner, men de tar meg nok ikke alvorlig nok fordi jeg alltid spøker om det. Og den eneste jeg trodde litt støtte skulle komme fra var X-dama, men eg e for godtroene tydeligvis. Akkurat som om hun skulle brydd seg om det da, som sagt før; hun hadde ikke merka det engang... (det går ikke akkurat ann å skifte profilstatus da nei)
Året begynte egentlig bra, men nå er jeg syk både fysisk (omgangssyke) og psykisk...
Er vel ingenting som hjelper nå, skulle bare ønske høsten kunne kommet litt fortere så jeg ble ferdig med det. Dette er som å binde et tau fast i et nyspiret tre....
Det var faktisk et tidspungt tidelig på året der jeg trodde jeg hadde sett lyset, men lyset sluknet. Kanskje jeg skuffet den som tente det for meg, altså meg selv...
Ikke engang sanger hjelper særlig nå, og alkohol bør jeg holde meg unna. Ting blir veldig fristende når jeg drikker og det er ikke så lurt om jeg har tenkt til å bli her til høsten.
Jeg savner hjemplaneten min, og jeg vet en dag vil jeg reise tilbake.
Denne planeten er fortært, invadert og oppbrugt. Menneskene har ødelagt den, og energi-synapsene er kuttet bort. (om noen sier jeg har blitt påvirket av Avatar-filmen tar de kanskje bare litt feil , disse tankene har meg og Marilyn Manson hatt lenge før filmen kom ut, men å se filmen gav meg flashbacks) Miss my home.. phone home!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar